Hungersnøden i Nord-Korea 1994–1998

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hungersnøden i Nord-Korea
Dato1994–1998
UlykkesstedNord-Korea
ÅrsakØkonomisk sammenbrudd, naturkatastrofer
Tall
Omkomne0,9–3,5 millioner

Hungersnøden i Nord-Korea, av myndighetene kalt Den besværlige marsjen (chosŏn'gŭl: 고난의 행군, hanja: 苦難의 行軍, romanisering: konanŭi haenggun, revidert romanisering: gonanui haenggun), var en hungersnød og økonomisk krise i Nord-Korea mellom 1994 og 1998. Av Nord-Koreas befolkning på rundt 22 millioner omkom mellom 240 000 og 3,5 millioner, hvilket gjør den til en av de verste sultkatastrofene i moderne tid.[1][2][3][4][5]

Årsakene til hungersnøden var store oversvømmelser og tørke, bortfallet av hjelp fra Sovjetunionen og Kina, og sammenbruddet i Nord-Koreas planøkonomi tidlig i 1990-årene. De nordkoreanske myndighetene viste seg uegnet til å håndtere krisen.[6][7][8]

Det er fortsatt matmangel i Nord-Korea, og landet er avhengig av nødhjelp fra utlandet.[9]

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Økonomisk kollaps[rediger | rediger kilde]

Sammenligning av BNP i Nord- og Sør-Korea 1950–1977.
Utvikling i BNP per innbygger i Nord-Korea 1950–2008.
Se også: Juche og Nord-Koreas økonomi

Nord-Korea har siden Kim Il-sungs proklamasjon av folkerepublikken i 1948 vært styrt etter planøkonomiske prinsipper, og Kims isolasjonistiske ideologi, juche, stadfestet at selvberging skulle være førende for økonomien. Landet ble imidlertid helt avhengig av bistand fra andre kommuniststater, i første rekke Folkerepublikken Kina og Sovjetunionen.[10] I 1970-årene begynte Nord-Koreas økonomi å stagnere i mangel på reformer, og jordbruket, gruvedriften og tungindustrien ble ulønnsom.

De første tegnene på en forestående matmangel viste seg i 1987, men regimet overså dette. Nordkoreanske avhoppere har fortalt om betydelige forsinkelser i leveranser til industrien fra 1988,[11] og i 1990-årene så man tydelig at økonomien beveget seg fra stagnasjon til kollaps. Spesielt Sovjetunionen og Østblokkens oppløsning i 1991 ble utslagsgivende for den kommende hungersnøden i Nord-Korea.[12][13] Kina trådte støttende til i 1991 med økt eksport av matvarer og olje til Nord-Korea, mesteparten til lave priser, men dette forandret seg i 1994. Den årlige importen av olje sank drastisk fra rundt 23 millioner fat i 1988 til mindre enn 4 millioner fat i 1997. Kullproduksjonen sank jevnt fra 43 millioner tonn i 1989 til 18,6 millioner tonn i 1998.

Elektrisitetsproduksjonen nådde sitt høydepunkt i 1989 med rundt 30 TWh, hvorav 60 % og 40 % kom fra henholdsvis vannkraft og fossile energikilder. I 1990-årene ble elektrisitetsmangelen derimot påtagende og til slutt så kritisk at det meste av landet unntatt Pyongyang ble mørklagt om natten, hvilket rammet alle deler av økonomien. Dessuten ble mange kraftledninger tatt ned av innbyggerne, som byttet vekk kobberet mot mat. Folk flest mistet også vannforsyningen. Kim Il-sung la skylden for elektrisitetsmangelen på USA, som han hevdet sanksjonerte mot Nord-Korea av imperialistiske årsaker. Nord-Korea evnet ikke å betale sine lån og led under et stort handelsunderskudd, og samtidig brukte landet over 20 % av bruttonasjonalproduktet på militæret. Elektrisitets- og matmangelen har vedvart frem til i dag.

I desember 1993 lanserte Kim Il-sung en treårig overgangsplan for økonomien som hovedsakelig vektla jordbruket, småindustrien og utenrikshandel. Barbara Demick har fremhevet at den systematiske feilrapporteringen gjorde at Kim muligens ikke var bekjent med økonomiens sammenbrudd før hele landet var øyensynlig rammet.[14] Kim Il-sung døde sommeren 1994, og sønnen Kim Jong-il overtok ledelsen i landet.

Oversvømmelser[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1995 ble landet rammet av oversvømmelser av et slikt omfang at uavhengige observatører hevdet de var «av bibelske proporsjoner».[15] I 1995 og 1996 ble landet stadig rammet av oversvømmelser som ødela dyrkbar mark, avlinger, kornreserver og sosial og økonomisk infrastruktur. FNs avdeling for nødhjelp rapporterte at «mellom 30. juli og 18. august 1995 forårsaket fossregn oversvømmelser i Nord-Korea. I et område, i Pyongsan i provinsen Nord-Hwanghae, ble 877 mm, eller nærmere en meter, regn målt å ha falt på bare syv timer, en intensitet av en størrelsesorden som er ukjent i dette området. Vannbeholdningen i elven Yalu, som renner langs den koreansk-kinesiske grensen, ble estimert til 4,8 milliarder tonn over en 72 timers periode. Oversvømmelser på denne størrelsen har ikke blitt registrert på minst 70 år.»[16] Mange nødlagre for korn gikk tapt, ettersom de lå under bakken.

Ifølge FN ødela oversvømmelsene i 1994 og 1995 rundt 1,5 millioner tonn av landets kornreserver,[17] og Centers for Disease Control and Prevention mente at 1,2 millioner tonn (tilsvarende 12 %) av den totale kornproduksjonen gikk tapt med oversvømmelsen i 1995.[18]

Omfang av sult[rediger | rediger kilde]

Det økonomiske sammenbruddet og isolasjonen forhindret landet i å importere mat, og for befolkningen betydde dette hungersnød. I 1996 ble det rapportert at folk i «de såkalt bedrestilte delene av landet var så sultne at de spilte maiskolbene før avlingen var helt moden,» hvilket reduserte den forventede produksjonen av en allerede feilslått avling med 50 %. Hungersnøden rammet uavhengig av kjønn, tilknytning og sosial klasse.

Hjelpearbeid[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Spoorenberg, Thomas og Schwekendiek, Daniel (2012). «Demographic Changes in North Korea: 1993–2008». Population and Development Review (engelsk). 38 (1): 133–158. doi:10.1111/j.1728-4457.2012.00475.x. 
  2. ^ Goodkind, Daniel, West, Loraine og Johnson, Peter (2011). «A Reassessment of Mortality in North Korea, 1993–2008». Arbeidsnotat til årsmøtet i Population Association of America 31. mars–2. april 2011 (engelsk). U.S. Census Bureau. Arkivert fra originalen 17. september 2019. Besøkt 7. desember 2019. 
  3. ^ Goodkind, Daniel og West, Loraine (2001). «The North Korean Famine and Its Demographic Impact». Population and Development Review (engelsk). 27 (2). 
  4. ^ Robinson, W. Courtland, Lee, Myung Ken, Hill, Kenneth og Burnham, Gilbert M. (24. juli 2000). «Mortality in North Korean migrant households: a retrospective study». The Lancet (engelsk). 354 (9175). doi:10.1016/S0140-6736(99)02266-7. 
  5. ^ Noland, Marcus, Robinson, Sherman og Wang, Tao (1999). «Famine in North Korea: Causes and Cures» (PDF). Arbeidsnotat (engelsk). Peterson Institute for International Economics: 1–12. Arkivert fra originalen (PDF) 15. juni 2020. Besøkt 7. desember 2019. 
  6. ^ Haggard, Stephan og Noland, Marcus (2009). Famine in North Korea: Markets, Aid, and Reform (engelsk). New York: Columbia University Press. s. 209. ISBN 0-231-14001-0. 
  7. ^ Kang, David C. (2012). «They Think They're Normal: Enduring Questions and New Research on North Korea—A Review Essay». International Security (engelsk). 36 (3): 142–171. doi:10.1162/isec_a_00068. 
  8. ^ «North Korea: A terrible truth». The Economist (engelsk). 17. april 1997. Besøkt 7. desember 2019. 
  9. ^ «Democratic People's Republic of Korea» (engelsk). Verdens matvareprogram. Besøkt 7. desember 2019. 
  10. ^ Smith, Hazel (2005). Hungry for Peace: International Security, Humanitarian Assistance, and Social Change in North Korea (engelsk). United States Institute of Peace. s. 66. 
  11. ^ Demick, Barbara (2011). Mørkets rike: Reportasje fra Nord-Korea (norsk). Oslo: Cappelen Damm. s. 72. ISBN 82-02-33319-9. 
  12. ^ «Millennium Development Goals and the DPRK» (engelsk). United Nations Development Programme. Arkivert fra originalen 1. desember 2011. 
  13. ^ Woo-Cumings, Meredith (2002). The Political Ecology of Famine: The North Korean Catastrophe and Its Lessons (engelsk). University of Michigan. 
  14. ^ Demick, Barbara (2011). Mørkets rike: Reportasje fra Nord-Korea (norsk). Oslo: Cappelen Damm. s. 78. ISBN 82-02-33319-9. 
  15. ^ Oberdorfer, Don (1997). The Two Koreas: A Contemporary History (engelsk). London: Warner Books. ISBN 0-7515-2668-1. 
  16. ^ «United Nations Consolidated UN Inter-Agency Appeal for Flood-Related Emergency Humanitarian Assistance to the Democratic People’s Republic of Korea (DPKR) 1 July 1996-31 March 1997» (engelsk). United States Department of Humanitarian Affairs. april 1996. 
  17. ^ «Consolidated UN Inter Agency-Appeal, 1 July 1996-21 March 1997». United States Department of Humanitarian Affairs.
  18. ^ «Status of Public Health-Democratic People’s Republic of Korea, April 1997» (engelsk). United States Department of Humanitarian Affairs. [død lenke]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eberstadt, Nicholas (2007). The North Korean Economy: Between Crisis and Catastrophe (engelsk). Transaction Publishers. ISBN 0-7658-0360-7. 
  • Haggard, Stephan og Noland, Marcus (2009). Famine in North Korea: Markets, Aid, and Reform (engelsk). New York: Columbia University Press. ISBN 0-231-14001-0. 
  • Lankov, Andrei (2006). «The Natural Death of North Korean Stalinism». Asia Policy (engelsk) (1): 95–121. 
  • Natsios, Andrew S. (2001). The Great North Korean Famine (engelsk). United States Institute of Peace. ISBN 1-929223-34-X. 
  • Noland, Marcus (2004). «Famine and Reform in North Korea». Asian Economic Papers (engelsk) (3): 1–40. 
  • Noland, Marcus; Robinson, Sherman; Wang, Tao (1999). Famine in North Korea: Causes and Cures (PDF) (engelsk). Washington D.C.: Peterson Institute for International Economics. Arkivert fra originalen (PDF) 6. juli 2011. Besøkt 4. desember 2011. 
  • Woo-Cumings, Meredith (2002). The Political Ecology of Famine: The North Korean Catastrophe and Its Lessons (PDF) (engelsk). University of Michigan. Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2013. Besøkt 4. desember 2011. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hungersnøden_i_Nord-Korea_1994–1998&oldid=23622556»