Horsfjärdskatastrofen

Horsfjärdskatastrofen eller Horsfjärdenolyckan var en kraftig eksplosjon som fant sted i Horsfjärden i Stockholms søndre skjærgård den 17. september 1941, da et antall fartøyer i den svenske flåte ble ødelagt.

En undersøkelse med sikte på mulig sabotasje ble igangsatt. Det ble fremsatt en teori om at den skyldtes at en bombe ble sluppet av vanvare av et svensk fly på treningsmanøver. Men også andre teorierble lansert. Saken ble aldri klarlagt.

Hendelseforløpet

Under andre verdenskrig inntraff en rekke ulykker av et slag som ikke er lett å vite om de skyldtes sabotasjeaksjoner. Den 17. september 1941 inntraff katastrofen i Horsfjärden, den svenske flåtes største tap under beredskapsårene. Deler av Kustflottan befant seg på Horsfjärden, hvorav panserskipene HMS Sverige, HMS Drottning Victoria og HMS Tapperheten lå til ankers. En gruppe fly fra F 2 Hägernäs utførte angrepsøvelser mot disse fartøyer. Angrepene kom fra lav høyde østfra over øya Märsgarn, der jagerne HMS Klas Uggla, HMS Klas Horn og HMS Göteborg lå fortøyd. Den fjerde jageren i divisjonen, HMS Stockholm, befant seg i fart på Mysingen med den hensikt å fortøye utenpå Göteborg, der man holdt på med utdannelse ved de aktre torpedotubene.

Plutselig inntraff en kraftig eksplosjon akterut på Göteborg, umiddelbart fulgt av en likedan på Klas Horn som lå nærmest. Det var med all sikkerhet de stridsladede torpedoene som eksploderte. En heftig brann brøt ut og brennende olje rant ut på vannet, noe som gjorde det umulig å buksere unna de skadede fartøyene for å redde Klas Uggla som lå innerst. De to skadede fartøyene ble brutt opp og sank innen ett kvarters tid. De usikrede synkebombene ødela akterskipene. Også Klas Uggla sank etter en time som en følge av den brennende oljen. Ved ulykken omkom 33 mann. Jagerne Göteborg og Klas Horn ble berget og reparert, og var atter i tjeneste fra høsten 1943. Klas Uggla ble berget, men ble utrangert på grunn av alt for store skader.

Det er aldri blitt fastslått hva eller hvem som forårsaket eksplosjonen. Feltkrigsretten kom til at sabotasje var det troligste, men at ingen sabotør hadde kunnet tas og stilt til rette. De allierte (som for eksempel ved Malcolm Munthes engelske gruppe eller den kommunistiske Wollweber-organisasjonen) hadde størst interesse av å svekke den svenske flåten, som eskorterte tyske malmtransporter gjennom svenske farvann.

Senere har en engelsk sjøoffiser uoffisielt tatt på seg sprengningen.^{[trenger referanse]} Noet som har ledet til spekulasjoner er at en av de ambulanser som ankom til stedet ble kjørrt av Ebba Granberg, mer kjent som Jane Horney, mistenkt spion i det tyskokkuperte Danmark.

De omkomne

På Märsgarn finnes en stor minnestien med navn og grad på de 33 omkomne.

Jageren Göteborg

Löjtnant P. A. Horwitz
Flaggartilleristyrman I. R. Dannhed
Flaggmaskinist H. L. Olsson
Förrådskonstapel E. G. Redholm
Flaggkorpral E. A. Härstedt
Flaggkorpral G. T. Leonardsson
Högbåtsman S. O. J. Fridolfsson
Högbåtsman A. S. Lindros
Furir G. A. V. Olsson
Furir K. L. Fröjd
2kl sjöman B. A. E. Berntsson
Vpl F. A. E. Olsson
Vpl A: L. Hageltorn

Jagaren Klas Horn

Flaggartilleristyrman C. G. Bergström
Flaggmaskinist O. F. Bergström
Skeppsmaskinist 2 gr H. K. Kristoffersson
Furir K. E. Hedberg
Furir T. E. Nilsson
Furir B. J. Settervall
2 kl sjöman S. H. Hansson
3 kl sjöman B. E. Norrman
2 kl sjöman S. A. Rydh
2 kl sjöman G. H. C: Sjöö
Vpl K. V. F. Wahlström
Vpl G. B. Nilsson
Vpl J. V. Jonsson
Vpl K. Å. R. Johansson
Vpl G. A. Sandell

Jageren Klas Uggla

Skeppsmaskinist 2 gr S. G. Blomqvist
Flaggkorpral O. A. Forsmark
Furir O. G. Svensson
2 kl sjöman P. O. H. Hjulin
Vpl E. A. Jansson

Litteratur

Marinhistoria. [Stockholm]: [Chefen för marinen]. 1993. ISBN 91-970670-6-7.
De onda åren: Sverige 1940-1945. Stockholm: Carlsson. 2006. ISBN 91-7203-784-9.
Svenskt sjöfolk i krig och fred: Bd 1. Göteborg & Borås: Antiqua. 1950.
Rapport ang. fortsatt undersökning av Hårdsfjärdskatastrofen (15 januari 1944): Länk till inskannad rapport.