Hopp til innhold

Horsfjärden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Horsfjärden
LandSveriges flagg Sverige
Kart
Horsfjärden
59°02′00″N 18°07′00″Ø

Horsfjärden ved Årsta havsbad, desember 2008.

Horsfjärden eller Hårsfjärden er en bukt i Stockholms skjærgård, som ligger mellom Muskö og Södertörn innenfor den større bukten Mysingen. Horsfjärden har i lang tid vært baseområde for svenske marinestyrker (Märsgarn, Muskö base og Berga militærbase). På fastlandssiden av Horsfjärden ligger Årsta havsbad, et fritidshusområde bygget etter initiativ fra arkitekt Sven Wallander. De første husene ble bygget av HSB i 1929.[1] Den 17. september 1941 skjedde Horsfjärd-katastrofen her da tre svenske destroyere fortøyd ved marinens base på øya Märsgarn ble sprengt og ødelagt i en ødeleggende ulykke. I ulykken, som ennå ikke er helt klarlagt årsaken til, ble 33 mennesker drept.I løpet av andre halvdel av 1982 skjedde en av de mest publiserte ubåtbruddene i Sverige her. Etter sonarindikasjoner sperret marinen Horsfjärden og under et intensivt, men resultatløst søk etter fremmed undervannsaktivitet i bukten, detonerte den svenske marinen 44 ubåtbomber og 4 miner. I ubåtkommisjonens rapport våren 1983 ble Sovjetunionen utpekt som fornærmende part etter lyd- og bunnanalyser. I ubåtundersøkelsene fra 1995 og 2001 kunne imidlertid ikke denne betegnelsen fastslås med sikkerhet, siden ingen av de tekniske bevisene som ble samlet inn under og etter Hårsfjärd-hendelsen peker klart mot Østen og Sovjetunionen. Ifølge noen debattanter har det i stedet dukket opp bevis som peker på eller tyder på at de utenlandske ubåtene kom fra Vesten, det vil si militæralliansen NATO.[2][3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vägvisare till skärgården i Stockholms län, Alf Nordström, Göran A. Sjöberg. Länsstyrelsen i Stockholms län och Stockholms läns landsting. 1982. ISBN 91-38-90139-0
  2. ^ I mörka vatten. Karneval förlag. ISBN 9789187207617. 
  3. ^ Ubåtsutredningen från år 2001 (15. november 2001). «Perspektiv på Ubåtsfrågan». Regeringskansliet (svensk). Besøkt 24. mars 2019.