Vis kilden til Holmenkollbakken

{{Infoboks hoppbakke
| navn = Holmenkollbakken
| bilde = New Holmenkollen ski jump.jpg
| bildetekst = Nye Holmenkollbakken under åpningsrennet 3. mars 2010<br /><small>Foto: Egil Kvaleberg</small>
| byline = 
| dato = 
| sted = {{Flagg|Norge}} Oslo
| konstruktør, arkitekt = JDS Architects ved [[Julien De Smedt]]
| åpnet = 1892
| siste større ombygging = 2008-10
| ute av bruk siden = 
| revet = 
| K-punkt (bakkestørrelse) = K120 (HS134)
| anerkjent bakkerekord = 144 m - {{Flagg|Norge}} [[Robert Johansson]] <br />9. mars 2019
| tilskuerkapasitet = 18 000 (tribunene i bakken) + 12 000<ref>https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/tur-og-friluftsliv/skianlegg/holmenkollen-nasjonalanlegg/#gref</ref>
| mesterskap, viktige renn = VM 1930, 1966, 1982, 2011, OL 1952, verdenscup (Holmenkollrennet og Raw Air), kontinentalcup kvinner, NM
| kategori = Holmenkollbakken
}}
'''Holmenkollbakken''' er en [[hoppbakke]] som er en del av [[Holmenkollen nasjonalanlegg]] på [[Holmenkollen]] i [[Oslo]]. Bakken er et [[landemerke]] i Oslo, Norges mest besøkte [[turistattraksjon]]<ref>[http://www.innovasjonnorge.no/Reiseliv_fs/FERDIG%20Attraksjonsliste%202007.pdf Innovasjon Norge: Norges 50 best besøkte attraksjoner sommeren 2007]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>[http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=523839 VG: Stopper turistattraksjonsliste] (6. november 2008, besøkt 30. januar 2011)</ref>, og er trolig en av verdens mest kjente hoppbakker. Med historie tilbake til [[1892]] er den også en av verdens eldste hoppbakker som fremdeles er i bruk.<ref>Hoppanlegget [[Klappane]] ved [[Kristiansand]] har vært i bruk siden 1877 og påstås å være verdens eldste i kontinuerlig drift. Kilde: [http://www.kollenhopp.no/innbydelser/2005_sommerRC_soerlandet.pdf Innbydelse til RC-renn på Sørlandet]{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot}} (udatert)</ref> Etter siste ombygging har Holmenkollbakken [[K-punkt]] 120 meter og [[bakkestørrelse]] 134 meter. Den ble brukt under OL i [[Vinter-OL 1952|1952]] og VM i [[Ski-VM 1930|1930]], [[Ski-VM 1966|1966]], [[Ski-VM 1982|1982]] og [[Ski-VM 2011|2011]]. Bakken brukes også årlig i verdenscupen i [[verdenscupen i skihopping|spesialhopp]] og [[verdenscupen i kombinert|kombinert]].

Bakkerekorden er 144 meter, satt av [[Robert Johansson]] ([[Norge]]) 9. mars 2019.

Holmenkollbakken er blitt ombygd til sammen 19 ganger, siste gang foran VM i 2011, ved den siste ombygningen sprakk budsjettet med 4400 prosent (Prisen ble først anslått til rundt 40 millioner kroner, men endte på 1,8 milliarder kroner.). Dagens Holmenkollbakke er tegnet av det [[Belgia|belgisk]]-[[Danmark|danske]] arkitektfirmaet JDS Architects. Bakken er eid av Oslo kommune.

Etter siste ombygging er det meningen at bakken skal utstyres med [[plastbakke|plastmatter]], slik at den også skal kunne brukes i sommerhalvåret, blant annet til renn i [[Sommer Grand Prix]]. Men høsten 2011 var det ennå ikke bevilget penger til dette, og [[Norges Skiforbund|Skiforbundet]]s hoppsjef [[Clas Brede Bråthen]] mente da at plasten tidligst kunne være klar til bruk i 2013.<ref>[http://www.nordlys.no/sporten/Rikssport/Vinteridrett/article5752365.ece Nordlys/ANB: Ønsker v-cup på Kollen-plast]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }} (28. september 2011, besøkt 19. september 2012)</ref>

== Historie ==
=== Forhistorien: Iversløkken og Husebyrennet ===
[[Fil:Holmenkollen ski jump.jpg|thumb|Holmenkollbakken i februar 2007.<br />Foto: Mathias Stang]]
Første gang det ble arrangert hopprenn i det daværende Kristiania var på Iversløkken ved [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]] i 1866. To år etter deltok blant annet [[Sondre Norheim (alpinist)|Sondre Norheim]] fra [[Morgedal]] i rennet på Iversløkken, og imponerte tilskuerne med teknikken sin, blant annet på grunn av hælbindingene han brukte. Noen vintre med lite snø gjorde at skirennet ble flyttet til [[Bærum]] fra 1875.

13. februar 1879 ble det første [[Husebyrennet]] arrangert, i [[Husebyrennet#Kastellbakken|Husebybakken]] (Kastellbakken) ved gården Søndre Huseby i daværende [[Aker#Aker herred|Aker herred]]. Husebyrennet ble arrangert årlig med unntak av 1880 og 1882, og besto hovedsakelig av [[kombinert]] og [[langrenn]]. Programmet varierte likevel noe fra år til år – i 1884 var det bare hopprenn og i 1887 bare langrenn, og enkelte år var det også innslag av det vi i dag vil kalle [[slalåm]] og [[utfor]].<ref>[[Jakob Vaage]]: ''Norske Skiløpere'', bind Østlandet Sør. Skiforlaget, Erling Ranheim, Oslo 1956. s. 109-124</ref> Snømangel i 1889, 1890 og 1891 gjorde det vanskelig å få avholdt Husebyrennet som planlagt, i 1890 måtte det sågar flyttes til [[Frognerseteren]]. Fra 1892 flyttet [[Skiforeningen]] Husebyrennet permanent til [[Holmenkollen]].

=== 1892-1930: De første Holmenkollrennene ===
{{Sitat|Den fyrste kom glidande ut or skodda, so uventa som utnemningi av den siste kyrkjestatsraad|Avisen [[Fjordenes Blad]] om Holmenkollrennet 1912<ref>''Holmenkollen - Historien og resultatene'', s. 68</ref>|right}}
Den første Holmenkollbakken var en ren [[naturbakke]] med naturlig tilløp og hopp av kvister og snø. Bakken hadde slette og tilskuerplass på [[Besserudtjernet]], på samme sted som Holmenkollbakken ligger i dag. Det første Holmenkollrennet besto av kombinert med langrenn lørdag 30. januar 1892 og hopprenn søndag 31. januar. [[Arne Ustvedt]] satte den første bakkerekorden med 21,5 meter.

Bakken ble utbedret for første gang i 1894, da en kul like ovenfor hoppet ble fjernet. Det første permanente hoppet av stein ble bygd i 1904, og tre år senere ble unnarennet gravd ut og gjort brattere. En to meter høy oppbygning av stein på toppen av bakken ble bygd i 1910, og i 1913 ble det første egentlige «tårnet» satt opp, et 9,5 meter høyt stillas av tre. I denne utgaven av bakken kom bakkerekorden opp i 46 meter, av [[Jacob Tullin Thams]] i 1922. Trestillaset falt sammen dagen etter Holmenkollrennet i 1927. Det ble erstattet samme år av et nytt, 19 meter høyt stillas.

I mange år besto [[Holmenkollrennene]] av kombinert og langrenn. Etter hvert kom det til spesielt hopprenn for junior (18-20 år) og aldersgruppen over 32 år. Spesielt hopprenn for alle over 20 år (senere 16 år) ble først arrangert i Holmenkollen i 1933. Unntaket var i [[Ski-VM 1930|1930]], da det ble arrangert [[Det internasjonale skiforbundet|FIS]]-renn (senere gitt VM-status) i nordiske grener i Holmenkollen, med blant annet spesielt hopprenn.

Kongefamilien var første gang til stede i Holmenkollen i 1906, og kongen eller andre representanter for kongefamilien har overvært Holmenkollrennet nesten hvert år siden. [[Olav V|Kronprins Olav]] deltok i juniorklassen i Holmenkollrennet i 1922 og 1923. [[Haakon VII|Kong Haakon]] var på til sammen 42 Holmenkollrenn, mens kong Olav overvar hele 72 renn.

=== Mellomkrigstiden: Besserudtjernet tappet, nye utbygginger ===
[[Fil:Oslo from Holmenkollen2.jpg|thumb|Holmenkollbakken med [[Besserudtjernet]] i juli 2002.<br />Foto: Olivier Bruchez]]
Flere år var det store problemer med vann på isen på [[Besserudtjernet]], som var slette i bakken og hadde oppsatt [[tribune]]r til hvert Holmenkollrenn. Besserudtjernet var blitt til ved at en bekk på Besserudmyra ble demmet opp i slutten av 1880-årene, for å være vannkilde til det nye Holmenkollen turisthotell. Det tre meter dype tjernet ble tappet ned med én meter i 1928, men det fjernet ikke problemet med overvann. Fra 1930 ble Besserudtjernet tappet helt ned og etter hvert gravd ut. Etter dette var det vann i tjernet bare om sommeren, mens bunnen av tjernet fungerte som slette i bakken om vinteren.

Med unntak av det aller første rennet i 1892, ble hopprennet under Holmenkollrennene de første tiårene holdt på en mandag. Først i 1926 gikk man over til å holde hopprennet på søndag. I 1925 ble hopprennet for første gang kringkastet på radio.<ref>''Holmenkollen – Historien og resultatene'', s. 60-63</ref>

Til tross for nye utbygginger, mente mange likevel at Holmenkollbakken var for liten. I 1937 sendte Skiforeningen ut et skjema til 240 kombinert- og spesialhoppere, med spørsmål om hva utøverne mente om bakken. Blant de som svarte på undersøkelsen var [[Birger Ruud]], som likte bakken, men mente at den var for liten til internasjonale renn.<ref>''Holmenkollen – Historien og resultatene'', s. 38</ref>

Oslo ble tildelt VM på ski [[Ski-VM 1940|1940]], og Holmenkollbakken ble utbygd til mesterskapet. I 1938 ble hoppet flyttet oppover og hevet, og det ble gravd ut i overgangen. Samme år startet byggingen av et nytt, 40 meter høyt tårn av betong og trefagverk, men det nye tårnet sto ikke ferdig før sommeren/høsten 1939. Under Holmenkollrennet 1939 ble bakkerekorden forbedret hele 7 ganger, sist til 62 meter av [[Sverige|svenske]] [[Sven Selånger]]. Bakkerekorden hans var den første av en utlending, og bidro også til at han ble første utlending som vant spesialhopprennet i Holmenkollen. Det ble arrangert Holmenkollrenn i 1940, med nye bakkerekorder, men både VM og OL [[Vinter-OL 1940|1940]] (som for første gang skulle holdes samme sesong) ble avlyst på grunn av utbruddet av [[2. verdenskrig]].

=== Tiårene etter krigen: OL 1952 og VM 1966 ===
[[Fil:Olav V Holmenkollbakken OB.A8587.jpg|thumb|Kong [[Olav V]] i Holmenkollbakken, ca. 1975<br />Foto: Henrik Ørsted / Oslo Museum]]
Det ble ikke hoppet i Holmenkollen de fem årene krigen varte. Blant annet «glemte» man å tappe ut vannet i Besserudtjernet høsten 1940, og det ble satt igang sprengningsarbeider som også gjorde det umulig å hoppe.<ref>Trygve Christensen: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112512001 Marka og krigen - Oslomarka 1940-1945]''. Oslo 1993. 82-992916-0-7, s. 148 (digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])</ref> Under fredsrennet i 1946 var det ca. 106 000 tilskuere i bakken. Oslo ble tildelt OL [[Vinter-OL 1952|1952]], og Holmenkollbakken ble utbygd videre. Ledet av arkitektene [[Frode Rinnan]] og [[Olav Tveten]] ble tårnet ombygd, og under hoppet ble det gitt plass til [[Skimuseet]] og en restaurant. Tårnet ble hvitmalt og fikk heis, mens det ble utgravd i Besserudtjernet. Det ble satt opp permanente tribuner av tre, samt nytt dommertårn og kongetribune. Under spesialhopprennet i OL var det 104 102 betalende tilskuere<ref>[http://www.nrk.no/sport/1.6253837?index=8#image-gallery-content NRK: Holmenkollen i bilder] (bilde 9, besøkt 16. januar 2011)</ref>, samt et femsifret antall på [[Gratishaugen]], til sammen anslagsvis mellom 120 000 og 150 000. Det kan ha vært det hopprennet i historien med flest tilskuere. (130 000 tilskuere skal ha vært tilstede ved OL-hopprennet i [[Olympiabakken (Garmisch-Partenkirchen)|Olympiabakken]] i [[Garmisch-Partenkirchen]] i 1936.<ref>[http://olympiaschanze.garmisch-partenkirchen.de/historie.html Olympiaschanze.garmisch-partenkirchen.de: Historie] {{Wayback|url=http://olympiaschanze.garmisch-partenkirchen.de/historie.html |date=20100819080054 }} (besøkt 16. januar 2011)</ref>)

Spesialhopprennet under Holmenkollrennene ble for første gang avlyst i 1954, da sterk vind gjorde det umulig å hoppe. I stedet ble det holdt et eliterenn i bakken 4. april. I 1962, foran VM [[Ski-VM 1966|1966]], ble bakken utvidet ytterligere, da tårnet ble utvidet bakover og oppover. Året etter ble det for første gang gjort TV-opptak av hopprennet i Holmenkollen. Foran VM-rennet i stor bakke var det [[tåke]] i Holmenkollen. Tåka ble bekjempet ved hjelp av [[tørris]] fra fly, men dette gjorde at det i stedet begynte å snø, og forholdene under rennet ble ujevne og vanskelige.<ref>''Holmenkollen – Historien og resultatene'', s. 71</ref> Små ombygginger av bakken ble gjort på 1970-tallet, blant annet ble ovarennet flombelyst fra 1977 ([[flomlys|flombelysning]] av resten av bakken kom først i 1992) og heisen i tårnet ble skiftet ut i 1978.

I 1973 og 1974 ble rockefestivalene [[Ragnarock]] arrangert i Holmenkollbakken.

=== 1980-2000: VM 1982, Ta sjansen og Sommerkonsert ===
[[Fil:Holmenkollen.JPG|thumb|Holmenkollbakkens karakteristiske profil, august 2005.<br />Foto: Lukas Riebling]]
Oslo ble tildelt VM [[Ski-VM 1982|1982]], og også foran det mesterskapet ble Holmenkollbakken utvidet. Tårnet ble utvidet enda mer, det ble tatt i bruk et elektronisk lengdemålingssystem (av det [[Øst-Tyskland|østtyske]] merket [[Robotron]]), og det ble montert en bevegelig startplattform. Det ble også sprengt ut enda mer i unnarennet, slik at Besserudtjernet ble 7 meter dypere. Tretribunene ble erstattet av tribuner av betong. Det ble også bygd nye dommerbokser, kommentatorbokser og kongetribune. Under Holmenkollrennet i 1980 kom det første hoppet over 100 meter i Holmenkollbakken, da [[Tom Levorstad]] hoppet 105 meter. De to første som prøvde bakken etter denne ombyggingen, ei uke før rennet i 1980, var de to rennlederne [[Torbjørn Yggeseth]] og [[William Nygaard d.y.|William Nygaard]], som da var 46 og 37 år gamle.<ref>''Holmenkollen – Historien og resultatene'', s. 37</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3005616.ece Aftenposten: Tilløp til drama] (30. mars 2009, besøkt 16. januar 2011)</ref>

VM-rennet i stor bakke i 1982 ble igjen plaget av tykk tåke, men da ble det ikke gjort forsøk på å fjerne tåka med tørris. I 1983 fikk Skimuseet nye lokaler, utsprengt i fjellet ved hoppet. Mindre forbedringer av bakken ble gjort i 1992 og 2000, da blant annet kulen fikk profil tilpasset [[V-stil]]en. I 1990 gjorde snømangel at det spesielle hopprennet måtte avvikles på [[porselen]]ssporet i ovarennet, og det kunne derfor ikke telle som verdenscuprenn. Det spesielle hopprennet ble for andre gang etter krigen avlyst i 1994, på grunn av for sterk vind.

Det TV-sendte show-rennet [[Ta sjansen]] ble arrangert i Besserudtjernet fra 1983 til 2002. Fra 1984 ble det holdt [[Sommerkonsert i Holmenkollen|sommerkonsert]] på scenen i Besserudtjernet.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/kultur/2661533.html NRK: Avlyser Sommerkollen] (2. april 2003, besøkt 16. januar 2011)</ref>

=== Rødkleiva, nytt VM og ny Holmenkollbakke ===
[[Fil:Air holmenkollen midtstuen.jpg|miniatyr|Holmenkollen og Midtstubakkene (2015)]]
Oslo søkte om ski-VM 2009, men tapte overraskende avstemningen i 2004 mot [[Liberec]] som fikk mesterskapet. Oslo søkte igjen om VM [[Ski-VM 2011|2011]], og vant avstemningen i 2006 mot [[Val di Fiemme]] og [[Zakopane]]. I forbindelse med VM-søknadene, samt diskusjon om [[Vikersundbakken]]s status som fortsatt nasjonalarena i [[skiflyging]], kom det opp forslag om å bygge en ny skiflygingsbakke i [[Rødkleiva]] i [[Nordmarka]] i Oslo. Alt i 1912 hadde [[Fritz Reichwein Huitfeldt|Fritz Huitfeldt]] i Skiforeningen foreslått å bygge en større hoppbakke i Rødkleiva, og ideen dukket opp igjen på 1930-tallet.<ref>''Holmenkollen – Historien og resultatene'', s. 36-37</ref> Den nye planen var å bygge en normalbakke først, og deretter bygge den ut til skiflygingsbakke. Normalbakken skulle brukes under ski-VM i 2011, i tillegg til Holmenkollbakken. På sikt skulle bakken i Rødkleiva overta for både Vikersundbakken og Holmenkollbakken.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/article948003.ece Aftenposten: Vil flytte Kollen-brølet] (14. januar 2005, besøkt 16. januar 2011)</ref> Denne planen ble vedtatt av skitinget i [[Norges Skiforbund]] i mai 2005.<ref>[http://www.nrk.no/sport/hopp/1.1189171 NRK: Skitinget valgte Rødkleiva] {{Wayback|url=http://www.nrk.no/sport/hopp/1.1189171 |date=20110628203028 }} (28. mai 2005, besøkt 16. januar 2011)</ref> Etter sterke protester, særlig fra Vikersund, omgjorde skitinget vedtaket i juni 2008.<ref>[http://www.nrk.no/sport/hopp/1.5921403 NRK: Vikersund fortsatt nasjonalanlegg] (7. juni 2008, besøkt 16. januar 2011)</ref>

Med [[K-punkt]] 115 meter og [[bakkestørrelse]] 128 meter var Holmenkollbakken uansett for liten og gammeldags for et nytt VM. Etter at Oslo i 2006 fikk tildelt VM 2011, utlyste Oslo kommune en arkitektkonkurranse for å avgjøre utformingen av den nye Holmenkollbakken.<ref>[http://www2.arkitektur.no/files/holmenkollen2011.pdf Oslo kommune: Nye Holmenkollbakken – Åpen internasjonal arkitektkonkurranse]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (invitasjon til arkitektkonkurransen, 30. mars 2007)</ref> Av de 104 innkomne forslagene ble det belgisk-danske arkitektfirmaet JDS Architects' forslag «Nye Holmenkollen Fyr» valgt.<ref>[http://www.tu.no/bygg/article110444.ece Teknisk Ukeblad: Her er nye Holmenkollen] {{Wayback|url=http://www.tu.no/bygg/article110444.ece |date=20081216005647 }} (4. september 2007, besøkt 16. januar 2011)</ref> [[Oslo]] kommune hadde i utgangspunktet satt en kostnadsramme på 581 millioner kroner for hele Holmenkollen nasjonalanlegg, hvorav 340 millioner skulle brukes på den nye Holmenkollbakken og resten til ny normalbakke i [[Midtstubakken|Midtstuen]], modernisert langrennsarena osv.<ref>[http://www.bystyret.oslo.kommune.no/samferdsel_og_miljo/article80823-5156.html Oslo kommune, bystyret: Holmenkollbakken bygges om til storbakke for VM i 2011] (31. januar 2007, oppdatert 8. februar 2007, besøkt 16. januar 2011)</ref> Underveis i planleggingen og byggingen av skianlegget steg kostnadene, fra det opprinnelige anslaget på rundt 40 millioner kroner ble den endelige prisen for hele anlegget rundt 1,8 milliarder kroner, en økning på 4400 prosent.<ref>[http://e24.no/makro-og-politikk/hoppbakken-som-ble-4-400-prosent-dyrere-enn-planlagt/23571220 «Hoppbakken som ble 4.400 prosent dyrere enn planlagt»], fra artikkel på nettstedet e24.no 6. desember 2012</ref> Den store budsjettoverskridelsen førte til at Oslos byråd for næring og idrett [[Anette Wiig Bryn]] gikk av.<ref>[http://www.dagsavisen.no/sport/article432813.ece Dagsavisen: Ny Kollen-pris: 1,8 milliarder] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/sport/article432813.ece |date=20091022023133 }} (17. august 2009, besøkt 16. januar 2011)</ref>
[[Fil:Holmenkollen Tower Old.jpg|thumb|Øvre del av tårnet i Holmenkollbakken med «Diamanten» på toppen, mars 2006. Hopperen er kombinertløper [[Felix Gottwald]].<br />Foto: Alexander Nilssen]]
Tribunene, dommertårnet og scenen i Besserudtjernet ble revet i september 2008. Rivingen av tårnet i den gamle bakken startet 16. oktober, da «Diamanten», toppen av tårnet, ble fjernet. «Diamanten» ble senere solgt på [[eBay]] og kjøpt av gründeren [[Tommy Sharif]] for 37 300 [[amerikansk dollar|dollar]].<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/article2811096.ece Aftenposten: «Diamanten» solgt] (7. desember 2008, oppdatert 8. desember 2008, besøkt 16. januar 2011)</ref> Den er senere blitt montert ved den nye Midtstubakken, der den skal bli varmestue for de mindre hoppbakkene i anlegget.<ref>[http://oslopuls.aftenposten.no/restaurant_uteliv/article386224.ece Aftenposten: Toppen av Oslo blir ny] {{Wayback|url=http://oslopuls.aftenposten.no/restaurant_uteliv/article386224.ece |date=20100530023732 }} (27. mai 2010, besøkt 21. januar 2011)</ref> Etter at «Diamanten» var fjernet, tok det fyr i toppen av tårnet om kvelden 17. oktober. Brannen ble slukket etter en times tid, og oppsto sannsynligvis etter bruk av en [[skjærebrenner]] under rivningsarbeidet.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2719933.ece Aftenposten: Brann i Holmenkollen] (18. oktober 2008, oppdatert 19. oktober 2008, besøkt 16. januar 2011)</ref><ref>[http://www.akersposten.no/nyheter/brann-i-holmenkollen-1.4764292 Akersposten: Brann i Holmenkollen]{{Død lenke}} (20. oktober 2008, besøkt 16. januar 2011)</ref> Byggingen av den nye bakken startet i januar 2009, og pågikk helt til sommeren 2010, etter at bakken var åpnet og tatt i bruk.
[[Fil:New Holmenkollbakken in progress August 2009.JPG|thumb|Nye Holmenkollbakken under bygging i august 2009]]
[[Fil:Holmenkollbakken 14 march 2010.JPG|thumb|Nye Holmenkollbakken 14. mars 2010. <br />Foto: Erlend B. Bjørtvedt]]
Byggingen av den nye Holmenkollbakken gjorde at verdenscuprennene i spesielt hopp og kombinert vinteren 2009 ikke kunne holdes der. De ble i stedet holdt i [[Vikersund]].

Den nye Holmenkollbakken har tårn/tilløp av stål og tribuner av stål og betong. Bakken har permanent vindskjerming med to «armer» som følger hele bakken og avsluttes i tribunene på begge sider. Vindskjermene er ca. 2 meter høye ved hoppkanten og 12 meter på det høyeste.<ref>[http://www.holmenkollen.com/nor/content/download/477/2799/file/FaktaarkHolmenkollen.pdf Holmenkollen.com: Øvrig informasjon om det nye Holmenkollanlegget]</ref> Et åpent utsiktsplatå ligger på toppen av tårnet. Etter JDS Architects' planforslag for bakken skulle det på toppen av tårnet være store lyskastere som skulle sende en lysstråle oppover mot himmelen som en forlengelse av tilløpets profil. Det er imidlertid ikke realisert pr. januar 2011.<ref>[http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7472011 NRK: – Ikke bakken slik vi tegnet den] (21. januar 2011)</ref> En [[stolheis]] går fra bakkeplan og opp til kulen, og en [[skråheis]] (kabinheis) går på undersiden av tilløpet. Tribuneanlegget i [[amfi]]et har plass til 20 000 tilskuere, i tillegg er det terrengtribuner til ca. 10 000 tiskuere. Det er også bygd nytt dommertårn og ny kongetribune.

[[Besserudtjernet]] er tappet og fjernet helt, og innsigsvannet går i en 585 meter lang tunnel til et nytt, kunstig tjern i Midtstulia, der det skal brukes som reservoar for snøproduksjon.

=== Sagen-/Romøren-kontroversen ===
Den nye Holmenkollbakken ble åpnet med et nasjonalt åpningsrenn med 21 inviterte hoppere 3. mars 2010. Oslo kommune plukket ut [[Anette Sagen]] til å gjøre åpningshoppet, etter at kommunen hadde invitert publikum til å foreslå og stemme fram kandidater.<ref>[http://www.holmenkollen.oslo.kommune.no/article.php?articleID=156919&categoryID=30816 Oslo kommune: Hvem skal hoppe først i den nye Holmenkollbakken?] (4. februar 2010, besøkt 16. januar 2011)</ref><ref>[http://www.byradet.oslo.kommune.no/getfile.php/Byrådet%20(BYR)/Internett%20(BYR)/Dokumenter/Pressemeldinger/100301%20pm%20Sagen%20første%20hopper.pdf Oslo kommune, byrådet: Anette Sagen hopper først i Holmenkollen] (1. mars 2010)</ref> [[Bjørn Einar Romøren]] var en av de andre favorittene til å gjøre åpningshoppet, og blant andre Roar Gaustad i [[Kollenhopp]] hadde argumentert for at åpningshoppet burde gjøres av en med lokal tilknytning til bakken. Sagen ble imidlertid soleklar vinner av publikumsavstemmingen. Dagen før den offisielle åpningen testhoppet [[Bjørn Einar Romøren]] og elleve andre hoppere i bakken, med Romøren som den første testhopperen.<ref>[http://www.nrksport.no/hopp/1.7020476 NRK: Romøren hoppet først i nye Kollen] (3. mars 2010, besøkt 16. januar 2011)</ref> Saken skapte mye engasjement blant publikum, og det hele ble oppfattet som en protest mot den avgjørelsen som publikum og Oslo kommune hadde tatt. Anette Sagen gjorde det offisielle åpningshoppet som planlagt 3. mars.<ref>[http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7021603 NRK: - En helt nydelig hoppbakke] (3. mars 2010, besøkt 16. januar 2011)</ref> Landslagsledelsen reagerte med å utelate Romøren fra de to neste verdenscuprennene, mens [[Norges Skiforbund]] ila styreleder i [[Kollenhopp]] Roar Gaustad og rennleder i Holmenkollbakken Torgeir Nordby en irettesettelse.<ref>[http://www.skiforbundet.no/Nyheter/2010/mars2010/Sider/skistyretvedtak.aspx Norges Skiforbund: Om førstehoppet i nye Holmenkollen - Vedtak i skistyret 16. mars] {{Wayback|url=http://www.skiforbundet.no/Nyheter/2010/mars2010/Sider/skistyretvedtak.aspx |date=20110724183656 }} (besøkt 16. januar 2011)</ref>

Anette Sagens åpningshopp var på 106,5 meter. [[Rune Velta]] vant åpningsrennet med et hopp på 141 meter, som var ny bestenotering i Holmenkollbakken.<ref>[http://oslo2011.custompublish.com/rune-velta-vant-aapningsrennet-i-holmenkollen.4754859-124868.html Oslo ski-VM 2011: Rune Velta vant åpningsrennet i Holmenkollen] {{Wayback|url=http://oslo2011.custompublish.com/rune-velta-vant-aapningsrennet-i-holmenkollen.4754859-124868.html |date=20221130161905 }} (3. mars 2010, besøkt 15. mai 2018)</ref> De første offisielle rennene i bakken var [[kontinentalcupen i skihopping|kontinentalcup]]renn for menn 6. og 7. mars og verdenscuprenn 14. mars.

== Kvinner i Holmenkollbakken ==
De 17 og 14 år gamle hoppjentene [[Johanne Kolstad]] og [[Hilda Braskerud|Hilda «Nusse» Braskerud]] fra [[Nordre Land]] hoppet i [[Midtstubakken]] og [[Nydalsbakken]] i Oslo vinteren 1931, og ble svært populære. Etter dette ønsket mange at de skulle få hoppe under Holmenkollrennet. Skiforeningen avslo fordi de mente at å la jentene hoppe ville ødelegge folks bilde av Holmenkollbakken, at den ikke var så stor og krevende som den faktisk var.<ref>Karin Berg: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090500007 Hopp, jenter, hopp!: Historien om Johanne Kolstad og Hilda Braskerud - et annerledes skieventyr]''. Schibsted, Oslo 1998. ISBN 82-516-1720-0, s. 24 (digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])</ref>

Den første jenta som ''fikk'' hoppe i Holmenkollbakken var [[Anita Wold Jensen|Anita Wold]] fra [[Trondheim]]. Hun fikk avslag første gang hun søkte om å få hoppe der, fordi hun ikke hadde fylt 18 år. Men i 1974 fikk hun åpne Holmenkollrennet som [[prøvehopper]]<ref>Hopp, jenter, hopp!, s. 83</ref>, og hun var også prøvehopper i 1975.<ref>[http://en.scanpix.no/spWebApp/preview.action;jsessionid=FE2FDD045D1007DD0E3461B5CF7C6831.tomcatA?search.offset=3&search.rid=8534724&search.rbase=SP_TEMP&search.searchId=181213107&search.previewNumResults=4&search.tabId=editorial&search.advanced.persons=Wold%2c+Anita%3b+skihopper Scanpix: Bilde av Anita Wold i Holmenkollen 1975]{{Død lenke}} (8. mars 1975, besøkt 6. februar 2011)</ref>

På slutten av 1990-tallet var [[Karla Keck]] ([[USA]]) og [[Eva Ganster]] ([[Østerrike]]) prøvehoppere i Holmenkollbakken.<ref>[http://www.vikersund.no/default.asp?side=node&nodeID=1456 Vikersund.no: Helena har blitt "Norsk"] {{Wayback|url=http://www.vikersund.no/default.asp?side=node&nodeID=1456 |date=20081002161721 }} (7. august 2008, besøkt 6. februar 2011)</ref> Det første offisielle rennet for kvinner i Holmenkollbakken ble arrangert i 2000. Det ble arrangert renn for kvinner årlig til og med 2005<ref>[http://www.skiforeningen.no/content/download/13576/75469/file/vinnere.pdf Skiforeningen: Vinnere av Holmenkollrennene]   {{Wayback|url=http://www.skiforeningen.no/content/download/13576/75469/file/vinnere.pdf |date=20070926223326 }}</ref>, siste gang som en del av den da nystartede kontinentalcupen for kvinner. NM i stor bakke, med kvinneklasse, ble arrangert i Holmenkollbakken i 2004 og 2006. (Se også artikkel [[Spesialhopprenn i Holmenkollbakken#Kvinner|Spesialhopprenn i Holmenkollbakken]].)

Siden 2005 ble det ikke holdt internasjonale renn for kvinner i Holmenkollbakken. [[Det internasjonale skiforbundet|FIS]]' hoppkomité bestemte i oktober 2003 at det ikke skulle arrangeres renn for kvinner i storbakker, og rennene i Holmenkollen i 2004 og 2005 ble gjennomført på dispensasjon fra FIS.<ref>[http://www.vg.no/sport/ski/artikkel.php?artid=214075 VG: Regelbrudd i Kollen er lov] (10. februar 2004, besøkt 6. februar 2011)</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2005/12/23/452959.html Dagbladet: Derfor sier FIS nei til jentene] (23. desember 2005, besøkt 6. februar 2011)</ref> Senere har imidlertid reglene blitt myket opp noe.

Anette Sagen åpnet den nye Holmenkollbakken i mars 2010 (se [[Holmenkollbakken#Sagen-/Romøren-kontroversen|avsnitt over]]), men kvinnene fikk ikke hoppe i Holmenkollen under VM [[Ski-VM 2011|2011]], da det kun ble arrangert [[Ski-VM 2011 – Hopp normalbakke kvinner|konkurranse for kvinnene]] i Midtstubakken. NM i stor bakke for kvinner 2011 ble arrangert i storbakken i [[Vikersund Hoppsenter|Vikersund]], selv om storbakkerennet for menn gikk i Holmenkollbakken. Det er blitt arrangert verdenscuprenn for kvinner i Holmenkollbakken hvert år siden 2013, og som en del av Raw Air siden 2019.

== Utenlandske deltakere i Holmenkollbakken ==
Den første utlending som hoppet i Holmenkollen skal ha vært [[Storbritannia|briten]] [[E.C. Richardson]], som hoppet utenfor konkurranse i 1896. Første gang utlendinger deltok offisielt i kombinert i Holmenkollbakken var i 1903, da ni [[Sverige|svensker]] deltok. Den første utlending som vant hopp eller kombinert i Holmenkollen var [[Sven Selånger]], også han fra Sverige, som vant spesialhopprennet i 1939. I det samme rennet ble han også den første utlending som satte bakkerekord i Holmenkollbakken, med 62 meter.

Første gang spesialhoppere eller kombinertløpere fra de ulike land deltok i renn i Holmenkollbakken, inkludert renn for kvinner og kvalifisering:
{|
|- valign = "top"
|
{| class="wikitable" style="font-size:95%;"
|- class="hintergrundfarbe5"
! År
! Land
|-
| 1903
| {{Flagg|Sverige|1903}} [[Sverige]]
|-
| 1909
| {{Flagg|Tyskland|1909}} [[Tyskland]]
|-
| 1909
| {{Flagg|Frankrike}} [[Frankrike]]
|-
| 1910
| {{Flagg|Sveits}} [[Sveits]]
|-
| 1911
| {{Flagg|USA}} [[USA]]
|-
| 1911
| {{Flagg|Østerrike-Ungarn}} [[Østerrike-Ungarn]]
|-
| 1912
| {{Flagg|Finland}} [[Finland]]
|-
| 1914
| {{Flagg|Böhmen}} [[Böhmen]]
|-
| 1921
| {{Flagg|Tsjekkoslovakia}} [[Tsjekkoslovakia]]
|-
| 1924
| {{Flagg|Danmark}} [[Danmark]]
|-
| 1926
| {{Flagg|Canada|1926}} [[Canada]]
|-
| 1928
| {{Flagg|Japan}} [[Japan]]
|-
| 1930
| {{Flagg|Jugoslavia|1930}} [[Jugoslavia]]
|}
|
{| class="wikitable" style="font-size:95%;"
|- class="hintergrundfarbe5"
! År
! Land
|-
| 1930
| {{Flagg|Polen}} [[Polen]]
|-
| 1933
| {{Flagg|Nederland}} [[Nederland]]
|-
| 1933
| {{Flagg|Storbritannia}} [[Storbritannia]]
|-
| 1934
| {{Flagg|Østerrike}} [[Østerrike]]
|-
| 1936
| {{Flagg|Ungarn}} [[Ungarn]]
|-
| 1948
| {{Flagg|Sovjetunionen}} [[Sovjetunionen]]
|-
| 1950
| {{Flagg|Island}} [[Island]]
|-
| 1951
| {{Flagg|Italia}} [[Italia]]
|-
| 1960
| {{Flagg|Øst-Tyskland}} [[Øst-Tyskland]]
|-
| 1960
| {{Flagg|Vest-Tyskland}} [[Vest-Tyskland]]
|-
| 1982
| {{Flagg|Spania}} [[Spania]]
|-
| 1990
| {{Flagg|Bulgaria}} [[Bulgaria]]
|-
| 1992
| {{Flagg|SUS}} [[Samveldet av uavhengige stater|SUS]]
|}
|
{| class="wikitable" style="font-size:95%;"
|- class="hintergrundfarbe5"
! År
! Land
|-
| 1992
| {{Flagg|Estland}} [[Estland]]
|-
| 1992
| {{Flagg|Slovenia}} [[Slovenia]]
|-
| 1993
| {{Flagg|Tsjekkia}} [[Tsjekkia]]
|-
| 1993
| {{Flagg|Slovakia}} [[Slovakia]]
|-
| 1993
| {{Flagg|Russland}} [[Russland]]
|-
| 1996
| {{Flagg|Belarus}} [[Belarus]]
|-
| 2001
| {{Flagg|Sør-Korea}} [[Sør-Korea]]
|-
| 2002
| {{Flagg|Kasakhstan}} [[Kasakhstan]]
|-
| 2010
| {{Flagg|Ukraina}} [[Ukraina]]
|-
| 2016
| {{flagg|Romania}} [[Romania]]
|-
| 2018
| {{flagg|Tyrkia}} [[Tyrkia]]
|}
|}

For årene til og med 1930 omfatter oversikten også juniorklasse og/eller klasse B.

Kilder:
* Tim Ashburner: ''The history of ski jumping''. Quiller Press, Wykey 2003. ISBN 1-904-057-15-2 (s. 36-37)
* ''Holmenkollen – Historien og resultatene'', s. 189-197 (se [[Holmenkollbakken#Kilder|under]])
* Jens Jahn, Egon Theiner: ''Enzyklopädie des Skispringens''. AGON Sportverlag, Kassel 2004. ISBN 3-89784-099-5, s. 170-171
* [http://www.fis-ski.com/ FIS' resultatdatabase]
* [http://wyniki-skoki.hostingasp.pl/AboutEN.aspx Adam Kwiecińskis resultatdatabase]

== Bakkerekorder ==
[[Fil:AndreasKoflerNyBakkerekord141meter.JPG|thumb|right|300px|[[Andreas Kofler]] i svevet under hoppet som ble ny bakkerekord på 141 meter den 5. mars 2011. Rekorden ble satt under lagkonkurransen i [[ski-VM 2011]].<br />Foto: Maria Torvund]]
{|
|- valign = "top"
|
{| class="wikitable" style="font-size:95%;"
|- class="hintergrundfarbe5"
! Dato
! Navn 
! Lengde<br/>(m)
|-
| 31. januar 1892
| {{Flagg|Norge|1899}} [[Arne Ustvedt]]
| 21,5
|-
| 30. januar 1893
| {{Flagg|Norge|1899}} [[Ingemann Sverre]]
| 22
|-
| 1893
| {{Flagg|Norge|1899}} [[Jonas Holmen]]
| 22,5
|-
| 1893
| {{Flagg|Norge|1899}} [[Iver Dahl]]
| 23
|-
| 24. februar 1896
| {{Flagg|Norge|1899}} [[Kristian Tandberg]]
| 24
|-
| 1896
| {{Flagg|Norge|1899}} [[Cato Aall]]
| 24,5
|-
| 1897
| {{Flagg|Norge|1899}} [[Eivind Roll]]
| 25
|-
| 1897
| {{Flagg|Norge|1899}} [[Morten Hansen (skiløper)|Morten Hansen]]
| 25,5
|-
| 3. februar 1902
| {{Flagg|Norge}} [[Reidar Gjølme]]
| 29,5
|-
| 1. mars 1909
| {{Flagg|Norge}} [[Leif Berg]]
| 31
|-
| 6. mars 1911
| {{Flagg|Norge}} [[Tore Viker]]
| 33
|-
| 1914
| {{Flagg|Norge}} [[Paul Braathen]]
| 33,5
|-
| 1914
| {{Flagg|Norge}} [[Johs. Thomassen]]
| 34
|-
| 2. mars 1914
| {{Flagg|Norge}} [[Ole Grimsby]]
| 35
|-
| 1917
| {{Flagg|Norge}} [[Gregorius Gravlid]]
| 35,5
|-
| 1917
| {{Flagg|Norge}} [[Hans Olsen Oset]]
| 36
|-
| 26. februar 1917
| {{Flagg|Norge}} [[Inge Roll]]
| 37,5
|-
| 1918
| {{Flagg|Norge}} [[Ivar S. Dahl]]
| 38
|-
| 25. februar 1918
| {{Flagg|Norge}} [[Josef Henriksen]]
| 42
|-
| 27. februar 1922
| {{Flagg|Norge}} [[Narve Bonna]]
| 43,5
|-
| 27. februar 1922
| {{Flagg|Norge}} [[Jacob Tullin Thams]]
| 46
|-
| 1928
| {{Flagg|Norge}} [[Harald Sørensen]]
| 47
|-
| 1928
| {{Flagg|Norge}} [[Hans Vinjarengen]]
| 47,5
|-
| 4. mars 1928
| {{Flagg|Norge}} [[Alf Andersen (1906–1975)|Alf Andersen]]
| 48
|-
| 3. mars 1929
| {{Flagg|Norge}} [[Roar Hellum]]
| 48,5
|-
| 3. mars 1929
| {{Flagg|Norge}} [[Bjarne Rosén]]
| 49,5
|-
| 3. mars 1929
| {{Flagg|Norge}} [[Arvid Smedsrud]]
| 50
|-
| 28. februar 1930
| {{Flagg|Norge}} [[Reidar Andersen]]<ref>Reidar Haanes: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010308093 Store dager i norsk idrett 1915-1950]''. Tiden, Oslo 1950 (s. 129, digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])</ref>
| 50
|-
| 2. mars 1930<ref name="Breili1970">Magnus Breili: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080600014 Store idrettsøyeblikk - Norsk idrett gjennom 50 år]''. Schibsted, Oslo 1970 (s. 62, digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])</ref>
| {{Flagg|Norge}} [[Birger Ruud]]<ref name="Breili1970" />
| 50
|-
| 2. mars 1930
| {{Flagg|Norge}} [[Birger Ruud]]<ref name="Breili1970" />
| 50<!-- Tangerte bakkerekorden i begge hoppene -->
|-
| 2. mars 1930
| {{Flagg|Norge}} [[Olav Ulland]]
| 50,5
|-
| 2. mars 1930
| {{Flagg|Norge}} [[Knut Kobberstad]]
| 51
|-
| 2. mars 1930
| {{Flagg|Norge}} [[Reidar Andersen]]
| 52
|-
| 6. mars 1938
| {{Flagg|Norge}} [[Trygve Gundersen]]
| 54,5
|-
| 5. mars 1939
| {{Flagg|Norge}} [[Harry Lagert]]
| 55
|-
| 5. mars 1939
| {{Flagg|Norge}} [[Torstein Skinnarland]]
| 57
|-
| 5. mars 1939
| {{Flagg|Norge}} [[Magnar Fosseide]]
| 58
|-
| 5. mars 1939
| {{Flagg|Norge}} [[Ole Jansen]]
| 58
|-
| 5. mars 1939
| {{Flagg|Norge}} [[Tore Fossbekk]]
| 59
|-
| 5. mars 1939
| {{Flagg|Norge}} [[Einar Burdal]]
| 59,5
|-
| 5. mars 1939<ref name="dager253">''Store dager i norsk idrett 1915–1950 (s. 253)</ref>
| {{Flagg|Sverige}} [[Sven Selånger]]
| 62<!-- 1. omgang -->
|-
| 5. mars 1939
| {{Flagg|Norge}} [[Kåre Walberg]]<ref name="dager253" />
| 62<!-- 2. omgang -->
|}
|
{| class="wikitable" style="font-size:95%;"
|- class="hintergrundfarbe5"
! Dato
! Navn
! Lengde<br/>(m)
|-
| 5. mars 1939
| {{Flagg|Sverige}} [[Sven Selånger]]<ref name="dager253" />
| {{0}}62<!-- 2. omgang -->
|-
| 3. mars 1940
| {{Flagg|Norge}} [[Reidar Karlsen (1909)|Reidar Karlsen]]
| {{0}}65,5
|-
| 3. mars 1940<ref name="dager271">''Store dager i norsk idrett 1915–1950 (s. 271)</ref>
| {{Flagg|Norge}} [[Sigurd Haanes]]
| {{0}}66
|-
| 3. mars 1940
| {{Flagg|Norge}} [[Jens Østby]]
| {{0}}68
|-
| 4. mars 1940<ref name="dager271" />
| {{Flagg|Norge}} [[Kolbjørn Skjæveland]]
| {{0}}68,5
|-
| 1947
| {{Flagg|Norge}} [[Olav Stavik]]
| {{0}}70
|-
| 2. mars 1947
| {{Flagg|Norge}} [[Thorleif Schjelderup (1920–2006)|Thorleif Schjelderup]]<ref>''Store idrettsøyeblikk'' (s. 127)</ref>
| {{0}}70
|-
| 2. mars 1947
| {{Flagg|Norge}} [[Hans Kaarstein]]
| {{0}}71
|-
| 8. mars 1959
| {{Flagg|Østerrike}} [[Otto Leodolter]]
| {{0}}71,5
|-
| 7. januar 1962
| {{Flagg|Norge}} [[Tom Kristensen (skihopper)|Tom Kristensen]]
| {{0}}71,5
|-
| 1962
| {{Flagg|Norge}} [[Tormod Knutsen]]
| {{0}}73,5
|-
| 1962
| {{Flagg|Japan}} [[Yosuke Eto]]
| {{0}}78
|-
| 1962
| {{Flagg|Norge}} [[Toralf Engan]]
| {{0}}78,5
|-
| 18. mars 1962
| {{Flagg|Norge}} [[Toralf Engan]]
| {{0}}80,5
|-
| 1963
| {{Flagg|USA}} [[Gene Kotlarek]]
| {{0}}82,5
|-
| 17. mars 1963
| {{Flagg|Norge}} [[Torbjørn Yggeseth]]
| {{0}}84,5
|-
| 1964
| {{Flagg|Finland}} [[Veikko Kankkonen]]
| {{0}}85
|-
| 15. mars 1964
| {{Flagg|Finland}} [[Veikko Kankkonen]]
| {{0}}87
|-
| 14. mars 1965
| {{Flagg|Norge}} [[Lars Grini]]
| {{0}}89
|-
| 16. mars 1968
| {{Flagg|Norge}} [[Gjert Andersen]]
| {{0}}89,5
|-
| 17. mars 1968
| {{Flagg|Norge}} [[Bjørn Wirkola]]
| {{0}}91
|-
| 16. mars 1969
| {{Flagg|Finland}} [[Topi Mattila]]
| {{0}}92
|-
| 13. mars 1976
| {{Flagg|Norge}} [[Per Bergerud]]
| {{0}}92,5
|-
| 14. mars 1976
| {{Flagg|Østerrike}} [[Karl Schnabl]]
| {{0}}96,5
|-
| 13. mars 1977
| {{Flagg|DDR}} [[Thomas Meisinger]]
| {{0}}98,5
|-
| 16. mars 1980
| {{Flagg|Norge}} [[Tom Levorstad]]
| 105
|-
| 1980
| {{Flagg|Norge}} [[Ole Bremseth]]
| 108,5
|-
| 15. mars 1981
| {{Flagg|Jugoslavia}} [[Primož Ulaga]]
| 109,5
|-
| 16. mars 1985
| {{Flagg|DDR}} [[Heiko Hunger]]
| 110,5
|-
|1992
|{{Flagg|Norge}} Peder Simonsen
|112,5
|-
| 1992
| {{Flagg|Norge}} [[Jon Inge Kjørum]]
| 113,5
|-
| 1993
| {{Flagg|Norge}} [[Steinar Solhaug]]
| 114,5
|-
| 1994
| {{Flagg|Østerrike}} [[Mario Stecher]]
| 126,5
|-
| 1997
| {{Flagg|Norge}} [[Håvard Lie]]
| 127
|-
| 1999
| {{Flagg|Norge}} [[Olav Magne Dønnem]]
| 131
|-
| 12. mars 2000
| {{Flagg|Tyskland}} [[Sven Hannawald]]
| 132,5
|-
| 13. mars 2005
| {{Flagg|Østerrike}} [[Andreas Widhölzl]]
| 134
|-
| 25. januar 2006
| {{Flagg|Norge}} [[Tommy Ingebrigtsen]]
| 136
|-
| 14. mars 2010
| {{Flagg|Norge}} [[Bjørn Einar Romøren]]
| 137
|-
| 14. mars 2010
| {{Flagg|Østerrike}} [[Andreas Kofler]]
| 139,5
|-
| 5. mars 2011
| {{Flagg|Østerrike}} [[Andreas Kofler]]
| 141
|-
| 9. mars 2019
| {{Flagg|Norge}} [[Robert Johansson]]
| 144
|}
|}

Et av de mest bemerkelsesverdige hopp som er gjort i Holmenkollbakken ble utført av [[Torgeir Brandtzæg]]. Under trening 13. mars 1964 fikk han fullklaff med sats og oppdrift og landet på 97 meter, 12,5 meter lengre enn den gjeldende bakkerekorden på 84,5 meter. Brandtzæg maktet ikke å stå på den lengden, og skadet den ene hælen i fallet.<ref>Arne Thoresen: ''Lengst gjennom lufta''. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6 (s. 141-142)</ref>

=== Bestenotering kvinner ===
{|
|- valign = "top"
|
{| class="wikitable" style="font-size:95%;"
|- class="hintergrundfarbe5"
! Dato
! Navn 
! Lengde<br/>(m)
|-
| 10. mars 1974
| {{Flagg|Norge}} [[Anita Wold Jensen|Anita Wold]]
| {{0}}76<ref>[http://hopp.byasen.no/nyttibil/nyttibil2009/HallofFame.htm Byåsen IL: Hall of fame!!]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 6. februar 2011)</ref>
|-
| 12. mars 2000
| {{Flagg|Sverige}} [[Helena Olsson Smeby|Helena Olsson]]
| 101
|-
| 11. mars 2001
| {{Flagg|Østerrike}} [[Daniela Iraschko]]
| 110
|-
| 17. mars 2002
| {{Flagg|Norge}} [[Anette Sagen]]
| 116
|-
| 9. mars 2003
| {{Flagg|Norge}} [[Anette Sagen]]
| 123
|-
| 1. februar 2004
| {{Flagg|Norge}} [[Anette Sagen]]
| 127,5
|}
|
{| class="wikitable" style="font-size:95%;"
|- class="hintergrundfarbe5"
! Dato
! Navn
! Lengde<br/>(m)
|-
| 12. mars 2005
| {{Flagg|Norge}} [[Anette Sagen]]
| 128
|-
| 17. mars 2013
| {{Flagg|USA}} [[Sarah Hendrickson]]
| 133,5
|-
| 17. mars 2013
| {{Flagg|Japan}} [[Sara Takanashi]]
| 134
|-
| 4. februar 2016
| {{Flagg|Norge}} [[Maren Lundby]]
| 136,5
|-
| 4. februar 2016
| {{Flagg|Japan}} [[Sara Takanashi]]
| 137,5
|}
|}

Se [[Diskusjon:Holmenkollbakken#Bakkerekorder|artikkelens diskusjonsside]] for diskusjon og informasjon om kildene til denne listen og rekordene.

== Historisk bildegalleri ==
[[File:Air holmenkollen midtstuen.jpg|thumb|Holmenkollbakken, [[Holmenkollen kapell]] og [[Midtstubakken]] i [[Holmenkollen]].{{Byline|2015}}]]
<gallery>
Fil:Holmenkollbakken 1892 OB.F14463a.jpg|1892{{Byline|Thorkel Jens Thorkelsen/Oslo Museum}}
Fil:Holmenkollbakken 1903 OB.F16037.jpg|1903{{Byline|[[O. Væring]]/Oslo Museum}}
Fil:Holmenkollbakken 1917.jpg|1917{{Byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Galleri NOR]]}}
Fil:Holmenkollbakken 1931 OB.Y3454.jpg|1931{{Byline|Ukjent/Oslo Museum}}
Fil:Holmenkollbakken Wilse 19366.jpg|1940{{Byline|Anders Beer Wilse/Galleri NOR}}
Fil:Holmenkollbakken 1951 OB.Y2123.jpg|1951{{Byline|Leif Ørnelund/Oslo Museum}}
Fil:Holmenkollbakken 1966 OB.A11160.jpg|1966{{Byline|Ukjent/Oslo Museum}}
Fil:Oslo Holenkollen 1975.jpg|1975
Fil:Holmenkollen.Aug.1991.jpg|1991
Fil:HolmenkollenSkiJumpside.jpg|2008
Fil:Holmenkollen ski jump rebuilding 2.jpg|2009{{Byline|Dion Hinchcliffe}}
Fil:Holmenkollen New.jpg|2010{{Byline|Alexander Nilssen}}
File:Oslo – Holmenkollbakken 03.jpg|2013
</gallery>

== Se også ==
* [[:Commons:Holmenkollbakken by year]]
* [[Besserudtjernet]]
* [[Holmenkollen skifestival]]
* [[Husebyrennet]]
* [[Midtstubakken]]
* [[Skimuseet]]
* [[Spesialhopprenn i Holmenkollbakken]]
* [[Kombinert under Holmenkollrennene]]
* [[Ta sjansen]]
* [[Sommerkonsert i Holmenkollen]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
=== Litteratur/hovedkilde ===
*{{Kilde bok | forfatter = [[Jakob Vaage]] | utgivelsesår = 1959 | tittel = Holmenkollbakken | forlag = Skiforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011308099 | side = }}
* Jakob Vaage og Tom Kristensen: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042800079 Holmenkollen – Historien og resultatene]''. De norske Bokklubbene, Stabekk 1992. ISBN 82-525-1678-5 (digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])

=== Andre kilder ===
* [http://www.holmenkollen.com/nor/Om-Holmenkollen/Alt-om-bakken#goto_337 Holmenkollen.com: Alt om bakken] (besøkt 16. januar 2011)
* [http://www.holmenkollen.com/nor/Om-Holmenkollen/Holmenkollen-Hjertet-i-norsk-skihistorie#goto_341 Holmenkollen.com: Holmenkollen: Hjertet i norsk skihistorie] (besøkt 16. januar 2011)
* [http://www.holmenkollen.oslo.kommune.no/holmenkollbakken/ Oslo kommune: Holmenkollbakken] (besøkt 16. januar 2011)
* [http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ostlandssendingen/5451538.html NRK: Holmenkollbakkens historie]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (2. februar 2006, oppdatert 17. februar 2006, besøkt 16. januar 2011)
* [http://www.skisprungschanzen.com/EN/Ski+Jumps/NOR-Norway/03-Oslo/Oslo/588-Holmenkollen/ Skisprungschanzen-Archiv: Oslo (Holmenkollen)] (besøkt 16. januar 2011)
* [https://web.archive.org/web/20131109184851/http://www.skiforeningen.no/content/download/9484/47538/file/Rekorder.pdf Skiforeningen: Rekorder i Holmenkollbakken] (ikke oppdatert, besøkt 16. januar 2011)
* Arkitekturtidsskriftet ''[[Arkitektur N]]'' nr. 3–2011 har flere artikler om Holmenkollbakken på side 11, 14–37 og 46–56.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.holmenkollen.oslo.kommune.no/ Oslo kommune: Holmenkollenprosjektet] ([[sic]])
* [http://www.oslo2011.no/ Oslo ski-VM 2011]
* [http://www.veroldin.com/holmenkollbakken.4889853-181353.html Veroldin: Holmenkollbakken]
* [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article71283-961.html Oslo kommune, byarkivet: Oslos tre OL-søknader]
* [http://www.nrk.no/sport/1.6253837 NRK: Holmenkollen i bilder] (bildegalleri)
* [http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7457257 NRK: Han har Oslos bratteste jobb] (14. januar 2011)
* [http://www.nrk.no/sport/hopp/1.6253723 NRK: Bakkerekorder i Holmenkollen] (med video, 16. oktober 2008)

{{Homologerte hoppbakker i Norge}}
{{OLArenaerSkihopp}}
{{Raw Air}}
{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hoppbakker i Norge]]
[[Kategori:Skianlegg i Oslo]]
[[Kategori:Nasjonalanlegg i Norge]]
[[Kategori:Holmenkollrennet]]
[[Kategori:Holmenkollen]]
[[Kategori:Severdigheter i Oslo]]
[[Kategori:Etableringer i 1892]]
[[Kategori:Hoppbakker brukt i OL]]
[[Kategori:Sportsanlegg under Vinter-OL 1952]]
[[Kategori:Houens fonds diplom]]