Hjelp:Wikipedia – Den manglende manualen/Introduksjon

Wikipedia – Den manglende manualen

(en) Tittelside og lisens (en) Forfatter og utgiver (en) GNU Free Documentation License (en) Om boka (en) Introduksjon (en) Del I: Redigere, opprette og vedlikeholde artikler (en) Kapittel 1: Redigere for første gang (en) Kapittel 2: Bruk kilder (en) Kapittel 3: Opprette konto og tilpasse den (en) Kapittel 4: Opprette en ny artikkel (en) Kapittel 5: Hvem gjorde hva – sidehistorikk og tilbakestilling (en) Kapittel 6: Overvåke endringer (en) Kapittel 7: Rydde etter vandalisering og forsøpling (en) Del II: Samarbeid med andre skribenter (en) Kapittel 8: Kommunikasjon med andre (en) Kapittel 9: Underprosjekter og andre dugnader (en) Kapittel 10: Løse konflikter om innhold (en) Kapittel 11: Håndtering av personkonflikter (en) Kapittel 12: Hjelpe andre skribenter (en) Del III: Formatere og illustrere artikler (en) Kapittel 13: Seksjoner i artikler og innholdsfortegnelser (en) Kapittel 14: Hvordan lage lister og tabeller (en) Kapittel 15: Legge til bilder (en) Del IV: Hvordan lage en bedre encyklopedi (en) Kapittel 16: Lede lesere til riktig artikkel – navngiving, omdirigeringer og pekersider (en) Kapittel 17: Kategorisering av artiklene (en) Kapittel 18: Bedre artikler – en systematisk tilnærming (en) Kapittel 19: Slette artikler (en) Del V: Tilpasse Wikipedia (en) Kapittel 20: Tilpassing via «Innstillinger» (en) Kapittel 21: Forenkle redigeringen med JavaScript (en) Del VI: Tillegg (en) Tillegg A: Forklaring av Wikipedias sider (en) Tillegg B: Leserens Wikipedia (en) Tillegg C: Det er mer å lære

Wikipedia ble startet i 2001 for å lage et fritt tilgjengelig leksikon hvor alle som vil kan delta i arbeidet. Syv år senere har Wikipedia oppnådd en høy plassering hos Google, og artikler fra leksikonet er som regel på første visningsside dersom en foretar et søk på Google. Wikipedia har blitt det første informasjonsnettstedet for titalls millioner av mennesker.

Wikipedia har over 250 ulike språkversjoner, med over 12 millioner artikler. Alle utgavene bruker samme programvare i bunn, Mediawiki. Alt innholdet støttes av Wikimedia Foundation, en ideell stiftelse som også støtter flere andre nettprosjekter; Wiktionary, Wikiquote, Wikibooks, Wikisource, Wikispecies, Wikinews og Wikiversity.

Hver språkutgave av Wikipedia arbeider selvstendig og nesten utelukkende ved hjelp av de mange tusen frivillige bidragsyterne. Wikimedia Foundation har bare rundt 20 ansatte, blant annet noen programmerere. Stiftelsen bidrar med dataservere som programvaren benytter, betaler for båndbredde og utvikler programmet Mediawiki, mens produksjon av innhold gjøres av de frivillige.

Mange er skeptiske til Wikipedias leksikonmodell. Hvordan kan en forvente å få kvalitetsartikler når alle, universitetsprofessorer og 12 år gamle skolebarn, har lik rett til å bidra? Fører ikke dette til at snevre interessegrupper lett får kontroll over artikler om kontroversielle emner, eller at vandalisme griper om seg og skremmer vekk gode bidragsytere? Hvordan kan titusenvis av mennesker arbeide sammen når det ikke er noe hierarki som angir retning og avgjør uenigheter?

Disse spørsmålene peker på de uunngåelige ulempene ved at alle som ønsker kan redigere i et nettleksikon. Wikipedia vil alltid være et uferdig prosjekt og ikke et ferdig produkt. Skeptikerne overser imidlertid det faktum at å åpne for at alle kan redigere, har vist seg å være en stor fordel for Wikipedia. I en verden hvor rundt en milliard mennesker har tilgang til Internettm har millioner av disse bidratt til Wikipedia og antallet vokser daglig.

Resultatet er at flesteparten av artiklene i de mange ulike språkversjonene av Wikipedia er av akseptabel kvalitet, selv om mange av de er ganske korte. Domenet wikipedia.org er blant de mest besøkte på Internett fordi det ikke er noe fritt tilgjengelig alternativ for mye av informasjonen der. Kritikernes spådom at Wikipedias begrensninger vil ødelegge det har vist seg å ikke stemme.

Hva bidrar til at Wikipedia har fått slik suksess? Her er noen av grunnene til at det fungerer:

• Det store flertall av bidragene til Wikipedia blir gjort med god hensikt, det vil si av bidragsytere som ønsker å forbedre artikler, ikke vandalisere dem. Når vandalisme skjer så fjernes det som regel raskt, fordi det er så mange konstruktive bidragsytere som kan rydde opp.
• Wikipedia har en god del regler som styrer arbeidet med artiklene, det oppmuntrer til samarbeid og etablerer enighet om hva artiklene skal inneholde. Når bidragsyterne følger disse reglene er det lettere å få gode artikler.
• De aller fleste bidragsyterne følger reglene og når andre påpeker feil de har gjort er de åpne for å godta det. De bidragsyterne som mener Wikipedias regler er hemmende gir vanligvis fort opp og slutter å redigere artikler.
• Det er også noen få bidragsytere med fullmakt til å passe på at reglene følges, administratorer og patruljører. Fullmakten til å overvåke reglene har disse fått av fellesskapet, etter bestemte rutiner. Til nå har dette vært nok for å stoppe vandalisme.

Etterhvert som Wikipedia vokser og antall bidragsytere, daglig antall redigeringer og antall artikler vokser så endres arbeidsformene. Wikipedia har nå fått artikler om de fleste viktige emner, så fokus endres nå fra kvantitet til kvalitet, det arbeides mer med å forbedre eksisterende enn å skrive nye. Wikipedias samarbeidsmodell har så langt vist seg å være fleksibel nok til å mestre de problemer som har kommet. Arbeidet med å heve kvaliteten på artiklene er og vil fortsette å være en av Wikipedias største utfordringer.

Om denne boken

Denne boken er om Wikipedia på bokmål/riksmål, altså no.wikipedia.org - men husk at det også er over 200 andre språkversjoner tilgjengelig. Hva er hensikten med denne boken når Wikipedia har mange sider med hjelpetekst og beskrivelse av prosjektets retningslinjer?

Wikipedia mangler en strukturert veiledning for de som vil lære «grunnleggende pensum» i hvordan en bidrar på nettleksikonet. Denne boken gir en samlet gjennomgang av alt vesentlig rundt redigering. Wikipedia mangler en lærebok som viser veien fra nybegynner til ekspert, med illustrasjoner som forklarer teksten.

Wikipedia – Den manglende manualen er beregnet på å kunne brukes av de fleste av Wikipedias bidragsytere, både for nybegynnere og de med en del erfaring i å bidra med artikler. Boken forutsetter ikke at du er noen dataekspert, gode bidragsytere til Wikipedia har kunnskap innen en rekke områder, spesialisert datakunnskap er kun et av mange mulige områder for en bidragsyter.

Dersom du allerede har bidratt endel til Wikipedia og lært deg selv hvordan redigeringen foregår så kan det allikevel tenkes at du vil ha nytte av gjennomgangen som boken gir. Ta en titt på innholdsfortegnelsen og se på de avsnittene som du kanskje ikke har så god kunnskap om, eller velg et område du allerede kjenner for å se om du kanskje kan lære noen nye triks.

Om organiseringen av stoffet

Wikipedia – Den manglende manualen er delt inn i fem deler, hver av de inneholder flere kapitler

• Del I: Redigere, opprette og vedlikeholde artikler dekker det grunnleggende. Disse kapitlene viser det grunnleggende i å bidra til Wikipedia; hvorfor du bør registrere deg, hvordan du følger med på artikler og tilbakestiller endringer. Hvordan en oppretter en artikkel blir og gjennomgått.
• Del II: Samarbeid med andre skribenter gjennomgår regler for samarbeid, regler for hvordan man løser uenigheter over artiklers innhold og hvordan en forholder seg til trakassering og usaklige kommentarer og kritikk. Denne delen beskriver også andre sider av hvordan en i fellesskap arbeider med artikler.
• Del III: Formatere og illustrere artikler forklarer de delene av artikkelen om ikke er tekst eller lenker; innholdsfortegnelse, lister og tabeller, bilder og andre mediafiler.
• Del IV: Hvordan lage en bedre encyklopedi ser på artiklene i en større sammenheng. Det viser fleksibiliteten i systemet; du kan omdøpe en artikkel, dele den opp i flere artikler, flette to artikler til en, eller få den slettet.
• Del V: Tilpasse Wikipedia går gjennom hvordan du kan endre innstillinger på din konto på Wikipedia så den fungerer optimalt for deg ved bruk av menyvalget innstillinger. Du vil også få en gjennomgang av hvordan du kan benytte JavaScript.
• Del VI: Tillegg gir deg grunnlag for å utnytte Wikipedia best mulig som leser, bidragsyter og medlem av Wikpediasamfunnet. Tillegg A: Forklaring av Wikipedias sider gir forklaring på hver lenke og hvert fanevalg på de vanlige sidene i Wikipedia, for både lesere og bidragsytere. Tillegg B: Leserens Wikipedia gir ekstra tips for de som kun ønsker å lese i Wikipedia. Tillegg C: Det er mer å lære gir deg som avansert bidragsyter mer informasjon om hvordan du kan finne hjelp og bidra til fellesskapet.

Det helt grunnleggende

Det er noen få ord og begreper som du stadig møter i Wikipedia:

• Å klikke Denne boken angir to ulike instruksjoner hvor du må bruke PCens mus. Å klikke betyr å peke med musens markør på noe på skjermen for så å trykke og slippe venstre knapp på musen (med mindre du er høyrehendt og musen er innstilt for det). Å dobbeltklikke betyr å trykke raskt to ganger etter hverandre.
• Wikipedia bruker ikke menyer På Wikipedias nettsider finner en lenker til andre sider og lenker for å gjøre bestemte handlinger (som å åpne en artikkel for redigering) enten øverst på siden eller til venstre, ikke i menyer. Hvordan lenkene er plassert avhenger av de ulike sidene og om du er logget inn eller ei. I tillegg har innholdet i artiklene vanligvis lenker, både til andre artikler på Wikipedia og til nettsteder utenfor Wikipedia. Tillegg A: Forklaring av Wikipedias sider beskriver alle lenkene, øverst på siden og til venstre og tilhørende handlinger.
• Søkefeltet Øverst til venstre på hver side er det et søkefelt, om du vil nå en side kan du skrive inn artikkelens navn der og trykke knappen Gå (eller enter-tasten).
• Hjelpesider har bokstavsnarveier Ønsker du å nå en bestemt hjelpeside, som oversikt over bruk av kilder, så kan du skrive wp:k i søkeboksen.
• Wikipedia bruker spesiell tekst for å «kode» sidene Om du f.eks vil lage en lenke fra et ord i en artikkel til en annen side så omslutter du ordet med doble «firkantklammer», som [[Elefant]]. Wikipedias programvare, MediaWiki vil da gi deg denne siden, om den finnes. Kapittel 1: Redigere for første gang om grunnleggende redigering forklarer Wikipedias ulike tekstkoder.
• Artikler og sider er ikke det samme De fleste som leser i Wikipedia er interessert i artikkelsider, eventuelt også kategorisider og portalsider. Nettstedet har imidlertid mange andre typer sider; brukersider, maler og diskusjonssider for hver eneste side (se Kapittel 8: Kommunikasjon med andre).

Windows, Apple, nettlesere og snarveier

Wikipedia kan leses og redigeres med alle moderne nettlesere (Internet Explorer, Opera, Firefox osv) og brukes på både PCer med Microsoft Windows og Apple Macintosh operativsystem. Skjermbildene du ser på din maskin kan være litt ulike de i boken, avhengig av hvilken nettleser du bruker. I boken vises det ikke til tastatursnarveier, fordi slike varierer både med operativsystem og nettleser, brukere som vil benytte slike snarveier bør se på Tillegg A: Forklaring av Wikipedias sider.

Om→Disse→Pilene

I teksten vil du finne setninger som denne: «Gå til Tools→Options..→Advanced». Det er en forkortelse for at du med nettleseren Firefox skal klikke på menylinjen «Tools» øverst på siden, så velge «Options..» og fra den velge «Advanced». Denne skrivemåten, med piler mellom menyvalgene, forenkler det å gi leseren informasjon om hvordan han velger i menyene.