Hjelp:Hvordan fungerer Wikipedia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sitat I define information communities as communities or networks of individuals and/or organizations that rendezvous around an information commons, a collection of information that is open to all on equal terms. Sitat
– Eric von Hippel, Democratizing Innovation, s. 165

Hvordan fungerer Wikipedia prøver å gi en forklaring på noen sentrale spørsmål som stadig kommer opp i forbindelse med Wikipedia. Hvem står bak Wikipedia? Hva er målet med Wikipedia? Hvordan vokser Wikipedia? Hvorfor er Wikipedia viktig? Bidrag på Wikipedia skrives, postes, rettes, sjekkes, og analyseres i detalj i en kontinuerlig prosess. Prosjektet er uten overordnet styring, og bidrag skrives av den enkelte uten at det er andre føringer enn de som gis av Wikipedia:Regler og retningslinjer og anbefalte regler og retningslinjer som er tolkinger av de førstnevnte for spesielle anvendelser. En slik er Wikipedia:Stilmanual, som igjen er oppdelt i et utall undermanualer.

Sentralt i forståelsen av Wikipedia er at prosjektet er en information community som baserer seg på crowdsourcing, med en viss politisk profil på nettsamfunnet, og at det i dette arbeidet brukes en wiki som verktøy. Denne wikien lar lesere få innsyn i arbeidet, men den er ikke målet med arbeidet. På samme måte er ikke crowdsourcing målet, men en samarbeidsform som har vist seg nyttig. Nettsamfunnet har en viss politisk profil, men det er hverken rødt eller blått, det er aktivt innenfor fri informasjonstilgang – og dette kommer til uttrykk ved crowdsourcing på wikien.

Hvem står bak?[rediger | rediger kilde]

Formelt drives Wikipedia som enkeltstående prosjekter på forskjellige språk fra en tjenestetilbyder i Florida, Wikimedia Foundation. Disse eier ikke innholdet, det er det de enkelte skribentene som gjør, men de har delegert de økonomiske rettighetene og retten til videre bearbeiding av stoffet til alle andre som vil bidra på materialet under de samme forutsetninger som de selv bidro. Det gjør at du kan skrive ut artikler og gi de bort om du respekterer lisensene som er brukt under den originale publiseringen.

I de enkelte artiklene finnes det en historikk over hvem som har bidratt. Dette kan være alt fra å opprette artikkelen, til å gjøre vedlikeholdsoppgaver, til å være en av hovedforfatterne eller til å bidra med større eller mindre deler som en medforfatter. Det gjøres ikke forskjell på disse, og for Wikipedia er alle like viktige.

Fordi målet med artiklene er å formidle informasjon til leserne må dette etableres som et felles mål som alle kan enes om. Da artikler representerer delmål for skribentene, og da disse kan ha forskjellig definisjon av disse delmålene, vil det i artiklene oppstå småkonflikter mellom skribenter som søker å nå forskjellige delmål.

De fleste som bidrar på Wikipedia er ikke så opptatt av å bli identifisert og assosiert med sine enkeltbidrag. Det viktigste for dem er at de arbeider på en større eller mindre del av Wikipedia. Den kollektive følelsen er dominerende.

Hva er formålet?[rediger | rediger kilde]

Formålet med artikler på Wikipedia, og de andre prosjektene til Wikimedia Foundation, er å formidle kunnskap om fenomener og hvorfor disse er viktige. Til dette brukes en leksikalsk sjanger. Denne blir virksom ikke bare for å formidle teksten til leseren, men også som en ramme for skribenten. I situasjonen til skribenten blir den leksikalske sjangeren tjenlig for å nå et mål, formidling av informasjon. Fordi sjangeren åpner for korte artikler med konsentrat av kjent informasjon åpnes det for at brukere kan samarbeide om artikkelskrivingen. Enkeltskribenter kan skrive innlegg i større artikler, de kan skrive små stubber og de kan skrive komplette større artikler.

Fri informasjon er sett på som en helt sentral metode for å utjevne forskjeller mellom fattig og rik i verden. Vi snakker om å gi fattig og rik lik tilgang til informasjon. I den rike del av verden synes nok ikke dette å være så viktig, men det er særdeles viktig i den mindre velstående del av verden.

Prosjekter som ikke er direkte involvert i den utviklende del av verden er like fullt med på å gi lik tilgang til informasjon innen grensene av det språket prosjektet er dedikert til. I tillegg vil det skje en betydelig informasjonsflyt mellom prosjekter, typisk skjedde dette tidligere fra mindre språk og til større og videre derifra til andre språk, men med fremveksten av åpne oversettelsestjenester på nettet så skjer det stadig oftere en direkte flyt av informasjon mellom språkene.

Informasjon om smale tema som omtales på ett lite språk vil deretter oversettes til andre og større språk, og deretter spres videre til andre små språk. Over noen år så vil det skapes en felles informasjonsbase – et information commons – som går på tvers av språk, landegrenser og sosiale skiller.

Hvordan skjer veksten?[rediger | rediger kilde]

For å få til artikkelvekst brukes det lisenser som er tilpasset formålet, og det brukes løsninger som åpner for at alle kan bidra med større eller mindre bidrag. Fordi minste bidrag er retting av enkle stavefeil og formateringsfeil så kan en si at systemet engasjerer leserne til å bidra med mikrobidrag.

Når en artikkel er skrevet så vil den bli tilgjengelig for alle, deretter vil den indekseres av søkemotorer og vil gi treff når brukere søker på temaet. Noen av disse kjenner litt til fagfeltet og vil utvide artikkelen. Initielt går veksten langsomt men vil over tid skyte fart. Etterhvert vil lesere bli involvert i opprydding av teksten på artikkelen og den vil få en fastere form. På ett eller annet tidspunkt blir noen involvert som har mer kunnskaper om feltet og artikkelen vil hoppe fremover i større sprang.

Artiklers vekst og kvalitet blir påvirket av deres synlighet, det vil si om de blir lenket til eller om det gjøres noe annet som påvirker sannsynligheten for at lesere når den aktuelle artikkelen, den påvirkes av fagfeltets popularitet, noen tema har en større leserskare enn andre, og den påvirkes av en artikkels alder. Alle disse faktorene spiller inn og påvirker artikkelen gjennom antall bidrag og antall bidragsytere.[1]

Wikipedia har ingen sentral kontroll og baserer seg på miljøet organiserer seg selv. Det betyr ikke at ingen går gjennom stoff som blir publisert og korrigerer og utfyller dette; det betyr at det ikke finnes noen organisasjon eller instans som kan overstyre bidragsytere. Hvis en administrator finner materiale som klart er i strid med retningslinjene, så kan han fjerne dette, og endatil låse artikkelen; men han er ikke den eneste som har kontroll på artikkelen, og hans vurderinger vil hele tiden bli debattert av andre. I en avis er det en eller noen få redaktører som sitter med all kontroll. På Wikipedia er det omtrent 60 administratorer vinteren 2007, og disse er valgt i åpne prosesser. En redaktør derimot ansettes av en avis sitt styre ut fra vurderinger om at denne personen vil kunne representere de verdier som styret ønsker avisen skal gi uttrykk for. Vedkommende har dermed et administrativt fundament for sine redaksjonelle beslutninger. På Wikipedia bokmål / nynorsk er beslutningene administratorene skal styre etter nedfelt i Wikipedia:Regler og retningslinjer med tillegg og klargjøringer, og disse skrives av hele miljøet i fellesskap.

Sjangeren som brukes er ikke stabil, den endrer seg over tid og kompleksiteten til delprosjektet. Initielt bærer den preg av å være inspirert av papirleksikonets format, men nokså raskt forlater prosjektene denne formen. Artikler beveger seg mot kronikker og essays. Det blir derfor et hovedmoment i styringen av slike prosjekter å holde artiklenes sjanger i tømme. Spesielt lesertiltale («…og nå tenker du…») er et problem, sammen med debatt («…av dette følger…»). Det skal være klart for leseren hva teksten omtaler, og debatten må tas i de kilder artikkelen støtter seg på.

Det er en utbredt misforståelse at Wikipedia er uten styring, men dette er feil i og med at det finnes et administratorkorps som metodisk går gjennom artikler og gjør et minimum av kvalitetssikring. Mye av vandalismen som legges inn er av en så åpenbar natur at det er helt trivielt å oppdage denne. Vanskeligere forhold som sjangerbrudd vil ofte rettes opp av skribenter over tid, i siste instans når artikkelen bedømmes for anbefalt eller utmerket.

Når artikkelen blir vandalisert Wikipedia så er det to mekanismer som slår inn. Den første er at de aller fleste bidrag sjekkes manuelt av brukere som er involvert i daglig vedlikehold og vandalismebekjempelse. Lesere flest ser lite til dette men inne på Spesial:Siste endringer blir alle bidrag listet, og bidrag som ikke er sjekket fremkommer med et utropstegn. Dermed kan de som patruljerer se hva som gjenstår å kontrollere. Det finnes også andre verktøy, blant annet slikt som verktøy som gjør det mulig å følge med på hvem som har en forhistorie med trolling, og hvilken artikler som hyppigst blir vandalisert.

Hvis vandalisme overlever den første tiden til den triller av siste endringer så vil den neste mekanismen slå til, lesere som oppdager vandalisme og som enten rapporterer det de ser eller som selv retter opp feil. Dette er en direkte funksjon av hvor spesielt fagfeltet er og hvor mange som leser artikler på det aktuelle fagfeltet. Normalt vil svært få lesere se vandalismen før noen av de fjerner den.

Hvorfor er dette viktig?[rediger | rediger kilde]

Artiklene publiseres som en del av vår felles kulturarv og dokumenterer ikke bare det som står i et normalt leksikon, men hva samtiden er opptatt av. På grunn av den vedvarende akkumuleringen av informasjon vil kunnskapsbasen stadig vokse. Når den vokser vil den reflektere endrede trender i samfunnet og forhåpentligvis vil avvik som introduserer bias i artikler utviskes over tid.

Vi tror også at ved å gjøre informasjon tilgjengelig så vil vi også være med på å skape et informasjonssamfunn som er langt mer dynamisk og som evner å utnytte tilgjengelig informasjon langt raskere og mer effektivt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wilkinson, Dennis; Huberman, Bernardo; Cooperation and Quality in Wikipedia WikiSym 2007

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bruns, Axel; Blogs, Wikipedia, Second Life and Beyond, Digital Formations 2008, ISBN 978-0-8204-8866-0
  • Broughton, John; Wikipedia – The Missing Manual, Pogue Press & O'Reilly 2008, 978-9-5965-1516-4
  • Priedhorsky, Reid; Chen, Jilin; Lam, Shyong (Tony) K., Panciera, Katherine; Terveen, Loren; Riedl, John; Creating, Destroying, and Restoring Value in Wikipedia, University of Minnesota 2007