Himalayisk buddhisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Himalayisk buddhisme er et samlebegrep som brukes om de buddhistiske skoler i Tibet, Bhutan og Nepal, samt de indiske himalayiske regioner Ladakh, Himachal Pradesh, Darjeeling, Sikkim og Arunachal Pradesh.

Der er fire hovedretninger, og flere mindre retninger, som har sitt sete i Tibet, men som har spredt seg til de Himalayiske regioner omkring:

Newarbuddhismen i Nepal, som var sentrert i Kathmandudalen, er eldre enn tibetansk buddhisme og tibetansk buddhisme hentet mange lærdommer, spesielt innenfor Vajarayana, fra Newarbuddhismen og Indiskn buddhisme.

Alle disse tradisjoner er beslektet historisk og inkluderer både Mahayana and Vajrayana. Buddhismen i Mongolia er en del av den samme kulturelle horisont, selv om Mongolia ikke er i Himalayaregionen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ehrhard, Franz-Karl, «Buddhism, Schools of: Himalayan Buddhism», Encyclopedia of Religion (2nd utgave), Macmillan Reference, ISBN 0-02-865733-0