Heshen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Heshen
Hesen.jpg
Født1. juli 1750
Beijing
Død22. februar 1799[1] (48 år)
Beijing
Søsken Helin
Barn Fengshen Yinde
Beskjeftigelse Politiker, lyriker
Nasjonalitet Qing-dynastiet

Heshen (kinesisk: 和珅, pinyin: Héshēn; Wade-Giles: Ho-shen, født 1. juli 1750 i Beijing i Kina, død 22. februar 1799) var en ledende mandsjuisk mandarin ved keiserhoffet i Beijing i Qianlong-keiserens senere leveår.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Heshen var sønn av Changbao fra Niuhuruklanen og tilhørte den rene røde fanen av de åtte banner. Han tok den laveste eksamensgrad (xiucai) i den keiserlige embedsmannseksamen.

Embedsmann[rediger | rediger kilde]

I 1769 arvet han sin fars aristokratiske rang, «kommandant av de lette vogner» (mandsjuisk: adaha hafan; kinesisk: 輕車都尉). I 1772 ble han utnevnt til keiserlig livvakt av tredje grad ved Qianqingporten i Den forbudte by.

Av ukjente grunner klarte han å tiltrekke seg Qianlong-keiserens oppmerksomhet og fra omkring år 1775 begynte hans innflytelse å ta til for alvor. Han fikk stadig mer del keiserens tillit i løpet av 1780-årene og ble en av Kinas mektigste menn.

Hans innflytelse over keiseren ble styrket av ekteskapsbånd. Han anses som å ha misbrukt keiserens tillit og presedert egenvillig over et etterhvert svært korrupt styringsverk som utpinte befolkningen.

Heshens iver etter å berike seg selv skal ha gått kraftig ut over viktige infrastrukturarbeider. Dikebyggingen rundt floden Huang He fikk ikke tilført nok midler og dikene forfalt; dette førte til store naturkatastrofer da elven flommet over. De mange opprør som plaget Qing-dynastiet i 1790-årene er blitt ansett som konsekvenser av vanstyret. Heshen satte i gang store felttog mot opprørerne, men en stor del av finansieringen av kampen mot Den hvite lotus stakk han i egen lomme.

Straks Qianlongkeiseren døde ble Heshen arrestert på ordre av den nå fritt regjerende Jiaqing-keiseren, anklaget og kjent skyldig i omfattende korrupsjon og mange forbrytelser, og tvunget til å begå selvmord.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Heshen, biography/Heshen

Kilder[rediger | rediger kilde]