Herman Bohn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Herman Bohn
Generalløjtnant Hermann Jensen Bohn (Georg Christoph Groth).JPG
Maleri av Georg Christoph Groth, KUMU, Estland
Født1672
Rønne
Død7. juni 1743
Tallinn
Gravlagt Tallinn domkirke
Beskjeftigelse Utleier
Utmerkelser Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen

Herman Jensen Bohn (født 1672 i RønneBornholm, død 7. juni 1743 i Reval) var en danskfødt, russisk general.

Han var sønn av kjøpmann Jens Hansen (d. 1678) og Barbra Hermansdatter, født Bohn (d. 1723).[1] Bohn tok ingeniørutdannelse i København hvor han i 1697 ble underkonduktør og i 1699 sekondløytnant ved det Sjællandske regiment. I 1702 deltok han med de danske hjelpetroppene i Østerrikes felttog mot Italia. I 1708 trådte han i russisk tjeneste som generalkvartermester. Sammen med den russiske hæren vendte Bohn i 1716 tilbake til København. Her søkte han ansettelse, men da ansøkningene ikke førte frem, utnevnte tsar Peter den store ham til generalløytnant og overlot til ham å hjemføre den russiske hæren.[2]

I 1722 giftet han seg i Riga med Catharina von Reuthern (1679–1746), og fikk gjennom henne innpass i Livlands høyeste sirkler. Bohn fikk sete i krigsrådet og ble leder for de russiske troppene i Livland. Senere ble han utnevnt til visepresident for krigskollegiet i St. Petersburg.

Jordbruker i Estland[rediger | rediger kilde]

I perioden 1727–31 kjøpte han flere jordegods i Estland og slo seg ned på Maart ved Reval (Tallinn). I 1731 tok han avskjed fra sine stillinger, og valgte i stedet å konsentrere seg om have- , gård- og skogbruk. Somrene tilbrakte han på Maart og vintrene i Reval.

Bohn stod i tett forbindelse med teologen August Hermann Francke og presten Nikolaus Ludwig von Zinzendorf. For egne penger lot han i årene 1736–39 den første estiske bibel trykke i Halle i 6000 eksemplarer. To år senere utkom den også med kobberstikk.[1]

Bohn døde i Reval og ble begravet i domkirken samme sted.

Referanser[rediger | rediger kilde]