Henrik Grosch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Henrik Grosch
HenrikAugustGrosch.JPG
Født21. juli 1848
Død11. februar 1929 (80 år)
Beskjeftigelse Jurist
Nasjonalitet Norge

Henrik August Grosch (født 21. juli 1848 i Christiania, død 11. februar 1929 samme sted) er kjent som den første leder for Kunstindustrimuseet og en ekspert på vevkunst og Herrebøefajanse.[1]

Han vokste opp i Christiania der faren var snekkermester. Etter examen artium 1865, knapt sytten år gammel, studerte han videre og ble tildelt en cand.jur. i 1871 som ga ham innpass i Justisdepartementet der han ble fra 1873 inntil han i 1886 fikk tilslag på jobben som konservator i Kunstindustrimuseet der han virket som deltids sekretær fra det åpnet i 1876 og som direktør fra 1894 inntil han gikk av med pensjon i 1919 og ble etterfulgt av Hans Dedekam (1872–1928) som døde brått så ung i sitt virke året før Grosch selv gikk bort. Grosch rakk å stifte Den Norske Husflidsforening i 1891 og fikk ikke uventet en St. Olavs Orden for dette i 1897. Utover å sitte i foreningens ledende organer i flere år, tok han fra 1910 til 1915 på seg formannsvervet i Norges Husflidsråd.

Henriks foreldre var snekkermester Christian August Grosch (1815–1885) og Georgine Mathilde Stougaard (1809–1895) fra Egersund.[2] Farens storebror er den store byarkitekt Christian Heinrich Grosch (1801–1865) med Slottet i Oslo. Farens lillesøster er Nanna Sophie Grosch (1818–1890) gift med arkitekten Carl Heinrich Voss, deres datter Nanna Margaretha Voss (1848–1923) gir i 1883 sitt ja til Henrik August, de gifter seg i tyske Altona der hun (Nanna Margaretha) er født. Datteren Nanna Grosch (1885–1977) jobber i 1910 for faren der i Kunstindustrimuseet mens sønnen Henrik Grosch (1890–1946) fortsatt er studerende.[3]

Grosch hadde stor betydning for bygdekunstnere som Lars Kinsarvik.[4]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Gamle norske Tæpper, Berlin 1889
  • Haandbog i huslige kunstarbeider, 1892
  • Gammel norsk billedvævning, Berlin 1901
  • Herrebøe-fayancer, 1901
  • Gammel norsk vævkunst, 10 mapper, 1913–22
  • Husfliden paa jubilæumsutstillingen 1914, 1924
  • H. Muthesius: Stilarkitektur og Bygningskunst, 1909, oversettelse

Referanser[rediger | rediger kilde]