Hemming (biskop, Åbo)

Hemming
Født		13. århundre Uppsala
Død		21. mai 1366 Åbo
Beskjeftigelse		Prest
Embete		Erkebiskop biskop Roman Catholic Bishop of Åbo
Utdannet ved		Universitetet i Paris, Sorbonne
Nasjonalitet		Sverige
Hemming på Commons

Biskop Hemmings relikvieskrin anno 1514, i Åbo domkyrka.

Biskop Hemmings sigill.

Hemming (på latin: Hemmingus) ble født ca. 1290 i Bälinge sogn ved Uppsala, og døde 21. mai 1366 i Åbo.^{[trenger referanse]} Han var en svensk katolsk prest, som var biskop av Åbo fra 1338 og til sin død.^{[trenger referanse]} Han var Finlands kanskje mektigste kirkefyrste i middelalderen.^{[trenger referanse]}

Liv og virke

Bakgrunn

Hemming stammet fra Bälinge sogn i Uppland i Sverige, der han ble født ca. år 1290.^{[trenger referanse]} Slekten hadde forbindelser til den svenske adel. Han studerte ved universitetet i Paris, der han hadde som en av sine klassekamerater Pierre Roger, den senere pave Klemens VI.

Biskop av Åbo

Han var biskop av Åbo fra 1338 og til sin død.^{[trenger referanse]}

Han tilbakeviste enhver verdslig innblanding i kirkens anliggender.^{[trenger referanse]}

En av hans første embetsgjerninger var innrettelsen av et domprost-embete i Åbo i 1340, og bemidlet det med innkomstene fra fire nærliggende sogn og kapeller. Til selve domkirken ga han 40 dyrebare bøker, utvidet dens godstilganger og utarbeidet 1352 Finlands første kjente synodalforfatning. Han arbeidet med å få større gjennomslag for den kirkelige rettsorden. Han forbød således å ha barn; åpenbart hadde ikke prestenes sølibatsplikt fått fullt gjennomslag i hans bispedømme.

Dessuten medvirket han til innføring av tienden i Finland.^{[trenger referanse]}

Han fikk bygd mange kirker, og fikk ry på seg som en from mann.^{[trenger referanse]}

Under et møte mellom biskop Hemming og Uppsalas erkebiskop ble det inngåtte en overenskomst om grensen mellom de to bispedømmene.^{[trenger referanse]} Han medvirket til beslutningen, der Finland i 1362 fikk samme rettene som øvrige svenske landskaper.^{[trenger referanse]}

Hemming var den hellige Birgittas venn og foretok på oppdrag av henne en reise sammen med hennes skriftefar, cistercienseren Peter av Alvastra til pave Klemens VI i Avignon. Han reiste også i hennes navn for å besøke kongene Edward III og Filip IV i et feilslått forsøk på å stifte fred mellom dem.

Han fremmet sammen med Birgitta en korstogsiver, som resulterte i Magnus Erikssons mislykkede krig mot Russland 1348–1351.^{[trenger referanse]}

Han døde i 1366, og mirakler ble meldt ved graven hans.^{[trenger referanse]} Pilegrimsreiser dit begynte, og nådde et høydedepunkt i 1400.^{[trenger referanse]}

Saligkåring

På 1400-tallet ble han æret som helgen i Åbo.^{[trenger referanse]} Under pave Alexander VI ble det i 1497 innledet en prosess dom munnet ut i biskopens beatifisering (saligkåring) ved pave Leo X i 1514.^{[trenger referanse]} Pave Klemens VII skulle legge fram hans helligkåring i 1530, men reformasjonen gjorde at det ble stans i forberedelsene til dette.

På 2010-årene ble det startet en katolsk helligkåringsprosess etter romerske regler for kanonisering. Dens postulator var fader Raimo Ramón Goyarrola Belda.

Litteratur

• Jussi Nuorteva: Hemming. I: Olli Alho (utg.): Kulturlexikon Finnland. 2. opplag. Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, Helsinki 1999, s. 138 f.
• Birgit Klockars (1960): «Biskop Hemming av Åbo», i Birgit Klockars: Skrifter utgivna av Svenska litteratursällskapet i Finland, Helsinki: Society of Swedish Literature in Finland, ISSN 0039-6842