Helvete i kristendommen
Helvete i kristendommen refererer til beskrivelser av helvete innenfor den kristne teologi. Helvete er der stedet eller tilstanden hvor Guds definitive dom over uforbederlige syndere enten like etter døden (den delvise dommen) eller i den generelle dommen på dommens dag.[1] Dens beskrivelse i bibelske tekster har gitt opphav til den populære idéen om helvete.[1]
Teologer betrakter idag helvete som den logiske konsekvensen av å bruke den frie viljen til å benekte forening med Gud. Fordi Gud ikke påtvinger noen å følge reglene, vil dette ikke være i samsvar med Guds vilje og medlidenhet. Kalvinister på sin side tror at helvete er en konsekvens av Guds rettferdighet overfor menneskets synder, men benekter det libertarianske begrepet om fri vilje.
I Det nye testamente er begrepene Sheol og Hades brukt om graven, eller den avdødes midlertidige bosted. Gehenna er derimot beskrevet som det sted hvor både sjelen og kroppen kan ødelegges i en fortærende ild, og det er dette som er oversatt med navnet «helvete». Det greske ordet Tartaros er brukt Peters andre brev, og er ofte blitt oversatt med «å bli kastet ned til helvete».