Helsingforsavtalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Helsingforsavtalen undertegnes av Finlands statsminister Martti Miettunen. Til venstre for ham: Islands justis- og kirkeminister Bjarni Benediktsson. Til høyre: Norges kirke- og undervisningsminister Helge Sivertsen og Sveriges justisminister Herman Kling.

Helsingforsavtalen, eller samarbeidsavtale mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige er en avtale som regulerer det offisielle samarbeidet mellom de nordiske landene, og blir i blant kalt «Nordens grunnlov».Traktaten ble underskrevet i Helsingfors i Finland 23. mars 1962 og trådte i kraft 1. juli samme år.

Parter i avtalen er Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Avtalen har 70 artikler og i første artikkel heter det: «Avtalepartene skal søke å bevare og ytterligere utvikle samarbeidet mellom landene på det rettslige, kulturelle, sosiale og økonomiske område, og når det gjelder samferdsel og miljøvern. Avtalepartene bør rådføre seg med hverandre i spørsmål av felles interesse som behandles i europeiske og andre internasjonale organisasjoner og konferanser.»

I artikkel to heter det: «Ved utformingen av lover og andre rettsregler i de nordiske land skal statsborgere i de øvrige nordiske land behandles likt med landets egne statsborgere.»

Foreningen Norden feirer hvert år Nordens dag på dagen da avtalen ble inngått.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]