Hopp til innhold

Hart’s War

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hart's War
Generell informasjon
UtgivelsesårUSAs flagg 15. februar 2002
Prod.landUSAs flagg USA
Lengde125 min.
Språkengelsk
Bak kamera
RegiGregory Hoblit
ProdusentDavid Ladd
ManusforfatterJohn Katzenbach (roman)
Terry George (manus)
MusikkRachel Portman
KlippDavid Rosenbloom
Foran kamera
MedvirkendeBruce Willis
Colin Farrell
Terrence Howard
Cole Hauser
Marcel Iureş
Annen informasjon
Budsjett$70 million
Prod.selskapMetro-Goldwyn-Mayer
20th Century Fox
Eksterne lenker
IMDb

Hart's War er en amerikansk krigsfilm fra 2002 om en fangeleir for amerikanske krigsfanger (POW) under andre verdenskrig. Filmen er basert på en roman skrevet av John Katzenbach. Hovedrollene spilles av Bruce Willis, Colin Farrell, Terrence Howard og Marcel Iureş.

Sammendrag

[rediger | rediger kilde]

Handligen begynner i Belgia, i desember 1944. Løytnant Thomas Hart (Colin Farrell) melder seg frivillig til å gi en kaptein skyss til en avdeling ved fronten. Under kjøreturen blir de stoppet av soldater som sier de reiser i feil retning. Hart sjekker kartet sitt, men kapteinen som er mistenksom til soldatene, strekker seg etter pistolen sin. Men han blir umiddelbart skutt i hodet av soldatene, som viser seg å være tyskere i forkledning. Hart sin pistol blir konfiskert av tyskerne, som deretter ransaker kjøretøyet deres. Hart distraherer soldatene og trykker hardt på gassen. Han prøver å stikke av mens de tyske soldatene skyter etter ham. Han kjører deretter ned i en dyp grøft, og blir kastet gjennom frontruten. Når han kommer til sans og samling igjen, oppdager han at han ligger i en massegrav med flere døde amerikanske soldater. Hart blir tatt med til et lokalt fengsel, hvor utstyret, støvlene og klærne hans blir konfiskert, og han blir satt naken i en liten celle. Han sliter med frostskader og lungebetennelse, og blir presset av tyskerne til å avsløre informasjon.

Etter noen dager blir Hart sendt til en fangeleir sammen med flere andre krigsfanger. Men underveis blir de angrepet av allierte bombefly. Bokstavene POW på taket av toget er dekket av tykk snø, og flere allierte krigsfanger blir drept. Mange krigsfanger klarer å forlate toget, og de staver bokstavene POW med kroppene sin, og flyene reiser sin vei. Tyskerne gjenoppretter orden, og samler alle fangene igjen. Etter ankomst til leiren i Augsburg, møter Hart en amerikansk offiser, oberst William McNamara (Bruce Willis). Når McNamara spør om Hart samarbeidet og ga informasjon til tyskerne etter at han ble tatt til fange, sier Hart nei. McNamara er klar over at Hart lyver, ettersom han vet at Hart bare ble holdt i fengselet i tre dager. McNamara avslører ikke sin viten til Hart, og sender ham til en brakke for menige soldater, snarere enn å la ham å sove sammen med andre offiserer. To Tuskegee Airmen blir sendt til leiren, løytnant Lincoln A. Scott (Terrence Howard) og løytnant Lamar T. Archer (Vicellous Reon Shannon). Scott og Archer er de eneste mørkhudede soldatene i leiren. En annen fange, Stabsersjant Vic W. Bedford (Cole Hauser), en ondskapsfull rasist legger dem raskt for hat.

Senere blir en telt-spiker, som kan benyttes som stikkvåpen, funnet under madrassen i sengen til Archer. Tyskerne skyter ham umiddelbart, og påstår at han prøvde å flykte. Kort tid senere blir en radio som ble brukt av amerikanerne til å motta kodede meldinger via BBC funnet og ødelagt av tyskerne. Bedford blir senere funnet død. Scott skal ha bli sett stående over den døde kroppen, og han blir anklaget for å ha drept Bedford som hevn for at Bedford skal ha plantet telt-spikeren sin i sengen til Archer. Hart var en juss-student ved Yale University rett før verdenskrigen, så han blir oppnevnt av oberst McNamara for å forsvare den tiltalte under en krigsrett, en rettssak som leir-kommandant, Oberst Werner Visser (Marcel Iureş), er enig i. Visser gir Hart en manual med prosedyrer over hvordan amerikanske krigsretter foregår. Dette fører til en konflikt mellom Hart og McNamara når Hart bruker denne manualen til å stille spørsmål ved obersten gjennomføring av rettssaken. I vitneboksen, gir en sint og bitter Scott en emosjonell tale om hvordan mørkhudede soldater som ham selv blir behandlet og diskriminert i det amerikanske militæret.

Sent en kveld, oppdager Hart en annen fanget soldat som opptrer mistenkelig, og Hart følger etter ham til et skjult rom bak rommet hvor rettssaken finner sted. Der oppdager han at en lang tunnel. McNamara avslører til Hart at selve rettssaken er humbug, en forseggjort distraksjon for å skjule en planlagt flukt og angrep på en nærliggende ammunisjonsfabrikk som de allierte feilaktig tror er en sko-fabrikk. Det blir avslørt at Bedford plantet telt-spikeren i Archers køye. Det blir også avdekket at Bedford planla å flykte med forfalskede tyske dokumenter, penger og klær etter å ha avslørt til tyskerne om McNamaras flukt-planer. McNamara oppdaget dette og drepte Bedford for å hindre at Bedford røpet seg. Hart er sjokkert over at McNamara, som en høyere offiser, er villig til å ofre en amerikansk soldat på denne måten. McNamara minner Hart om at de er i krig, og i krig må en mann noen ganger ofres for å redde livet til mange andre. McNamara mener at Hart ikke vet noe som helst om plikt, og refererer til hvordan Hart begynte å sladre til tyskerne etter tre dager i fengsel, samtidig som McNamara ble utsatt for tortur i en måned.

På den siste dagen for rettssaken, later McNamara og 34 andre soldater som de har fått matforgiftning for å bli fritatt fra å møte opp til rettssaken. Deretter sniker de seg gjennom rømningstunnelen. I det han er i ferd med å gå ned i tunnelen, overhører McNamara deler av Hart sin avslutningstale. For å redde livet til Scott, kunngjør Hart at det var han som drepte Bedford. Visser beordrer alle sammen ut av rettssalen, og han kunngjør at Hart skal henrettes der og da. Etter å ha innsett at det mangler 35 krigsfanger, skjønner Visser at mange har klart å flykte og han finner den hemmelige tunnelen. Visser blir rasende og beordrer at alle som var til stede under rettssaken skal bli skutt som hevn for flukten. Men før ordren hans kan bli satt ut i praksis, kommer McNamara tilbake, rørt av Harts uselviske offer, og han returnerer frivillig til leiren for å ta ansvar for flukten. I samme øyeblikk eksploderer ammunisjonsfabrikken, og flere fanger kommer seg unna. Visser holder McNamara ansvarlig for alt som har skjedd, og henretter ham personlig på stedet, men han sparer de resterende fangene. Tre måneder senere overgir den tyske hæren seg til de allierte, og fangeleiren blir frigjort.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hart’s_War&oldid=22245508»