Harry Smith Parkes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Harry Smith Parkes
HSParkes.jpg
Født1828
Død1885
Beskjeftigelse Diplomat
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland

Harry Smith Parkes (tradisjonell kinesisk: 巴夏禮; forenklet kinesisk: 巴夏礼, født 24. februar 1828 i Birchills Hall i Staffordshire i England, død 21. mars 1885 i Beijing) var en britisk diplomat.

Barndom og ungdom[rediger | rediger kilde]

Harry Parkes var fire år gammel da hans mor døde, og året etter omkom faren i en vognulykke. Han ble så oppdratt ab en onkel, en pensjonert marineoffiser, i Birmingham. Han fikk sin utdannelse ved en kostskole i Balsall Heath og fra mai 1838 ved King Edwards Grammar School.

I juni 1841 seilte Parkes til Kina for å bosette seg i sin nieses hjem i Macao. Hun var Mary Wanstall Gützlaff (født Newell), gift med den protestantiske misjonæren Karl Friedrich Gützlaff.

Parkes var nærværende ved inngåelsen av Nanjingtraktaten i august 1842. Han utdannet seg til tolk og fikk arbeid som dette ved det nyopprettede britiske konsulat i Fuzhou. Han ervervet seg under de påfølgende år under tjeneste ved flere traktatshavner en grundig kjennskap til kinesisk og ble benyttet til mange krevende tolkeoppdrag, noe som gav ham stor erfaring med å tjenestegjøre i det britiske diplomati i Kina.[trenger referanse]

Konsulære oppdrag i Kina[rediger | rediger kilde]

Etter et par års permisjon i hjemlandet (1849–1851), da Parkes erfaring med kinesiske forhold ofte ble etterspurt i utenriksministeriet,[trenger referanse] tjenestegjorde han som konsulattolk i Guangzhou til 1854, ble da konsul i Xiamen og hadde som sekretær for ambassadør John Bowring hovedfortjenesten[trenger referanse] for inngåelsen av Storbritannias førstr handelsavtale med Siam (Thailand), som ble inngått i Bangkok den 18. april 1855 og åpnet Siam for regulær handel med Vesten. Parkes inngikk i samband med ratifikasjonenes utveksling en betydningsfull[trenger referanse] komplementerende overenskomst med Siam om konsularjurisdiksjon, tollvesenets ordning med mer (13. mai 1856).

Rolle under annen opiumkrig[rediger | rediger kilde]

Som assistrende britisk konsul i Guangzhou hevdet Parkes samme år energisk Englands[trenger referanse] traktatrettigheter i den såkalte Arrow-affæren, noe som etterhvert førte Englands og Frankrikes krig mot Kina 1857–1858. Ved erobringen av Guangzhou (januar 1858) oppsporet og fanget Parkes den kinesiske visekonge Ye Mingchen, og han var senere som medlem av en engelsk-fransk forvaltningskommisjon til høsten 1861 den urolige millionbyens virkelige styringsmann.[trenger referanse]

Et oppdrag som tolk for den engelskfranske ekspedisjonen til Beijing sommeren 1860 medførte mange forviklinger. Parkes deltok i erobringen av Dagu-fortene ved Beihes munning i august og han ble derpå under et forhandlingsbesøk tatt til fange sammen med blant annet Henry Loch den 18. september. Kineserne holdt ham fanget i Beijing under svært strenge forhold. Han unnslapp med nød og neppe henrettelse, og ble løslatt den 8. oktober og deltok derpå i de forhandlinger som førte til krigens endelige avslutning med Pekingkonvensjonen. Deretter ledsaget Parkes som forhandler admiral Hopes ekspedisjon oppover Yangtzefloden (februar-april 1861), da denne flod ble åpnet for europeisk handel.

Han avsluttet så sin virksomhet i Guangzhou, og var i to års tid i hjemlandet, der han ble adlet.

Angrep mot Parkes i Japan 1868

Fortsatt diplomatisk karriere[rediger | rediger kilde]

I årene 1864–1865 var Parkes konsul i Shanghai og det sistnevnte år ble han utnevnt til britisk minister i Japan. I løpet av sine 18 år på denne post støttet han aktivt Japans politiske og kulturelle modernisering, og ble av den grunn utsatt et par ganger for mordforsøk fra fremmedfiendtlige krefter.[trenger referanse] Parkes ble forflyttet høsten 1883 til sendemannsposten i Beijing og inngikk som ekstraordinært sendebud til Korea en handelsavtale i Seoul den 26. november 1884 med denne stat.

Han døde av malaria på sin post i Beijing.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

I Europa ble Parkes lenge ansett som en av de fremste banebrytere for den europeiske handel og innflytelse i Østasia og ervervet der en nesten enestående respekt og autoritet.[trenger referanse] I Japan har hans rolle som påskynder av Meijirestaurasjonen bidratt til et temmelig positivt ettermele.[trenger referanse] I Kina har han derimot blitt ansett som et symbol for den britiske imperialismen i Kina og særlig hans rolle under opiumkrigen har vært en belastning for hans ettermæle.[trenger referanse]

En byste av Parkes ble avduket i 1887 i Sankt Paul-katedralen i London og i 1890 ble det reist en statue av ham på The Bund i Shanghai, skjønt den forsvant under den japanske okkupasjonen av byen 1937–1945.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stanley Lane-Poole: Sir Harry Parkes in China. London: Methuen & Co., 1901
  • John Y. Wong: Deadly dreams: opium, imperialism and the "Arrow" War (1856-60) in China. Cambridge studies in Chinese history, literature and institutions, 99-0114062-5. Cambridge: Cambridge University Press, 1998. ISBN 0-521-55255-9