Hans Andersen Bernhoft
| Hans Andersen Bernhoft | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1550 | ||
| Død | 17. apr. 1619 | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Andersen Bernhoft (født ca. 1550, død 17. april 1619 i Trondhjem) var en norsk luthersk prest.[1][2][3]
Den 17. mars 1591 underskrev Hans Andersen Bernhoft kapiteleden. Han er nevnt som kapellan i Vår Frue kirke (Trondheim) i dokumenter fra 1593 og 1594. Den 18. september 1596 fikk han kongebrev på Inderøy prestegjeld. I noen notater om Trondheim fra 1600-tallet heter det at kapellan Hans Andersen i 1606 holdt den første messen i Vår Frue kirke etter at den ble gjenoppbygd etter brannen i 1598.
Hans Andersen Bernhoft ble gift ca. 1589 med Anna Pedersdatter (f. ca. 1558 – d. 16.05.1627 Trondheim). De hadde fire sønner, som alle ble prester. Det var Christen Hansen Bernhoft, Hans Hanssen Bernhoft, Peder Hansen Bernhoft og Anders Hansen Bernhoft. De hadde fem døtre; Anne, Birgitte, Margareta, Benedikte og Elisabeth. De tre første døtrene ble gift henholdsvis med prestene Anders Eriksen Kvernes, Laurits Holgersen Arctander og Christopher von Aphelen.
Bernhoft ble sogneprest i Vår Frue kirke i Trondheim i 1616 og stod der til sin død i 1619. I en kilde omtales han som "Johannes Andræ" død den 17. april 1619. Dette blir bekreftet av at domkapitelet den 23. mai 1619 sender beskjed til kongen om at Dn Johannes Andræ i Vår Frue kirke er død og domkapitelet har valgt hans etterfølger.
Ifølge svigersønnen Laurits Holgersen sine opptegnelser døde Hans Andersen Bernhoft den 17. april 1619 klokken 7 om aftenen.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bernhoft, Emilie (1885). Stamtavle over slægten Bernhoft. Christiania: J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. s. 1.
- ^ Erlandsen, Andreas (1844). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift. Guldberg & Dzwonkowski. s. 61, 74.
- ^ Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700. S.T. Dahl. 2000. s. 33, 183.