Hans Andersen Bernhoft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Andersen Bernhoft
Fødtca. 1550Rediger på Wikidata
Død17. apr. 1619Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePrest Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Hans Andersen Bernhoft (født ca. 1550, død 17. april 1619 i Trondhjem) var en norsk luthersk prest.[1][2][3]

Den 17. mars 1591 underskrev Hans Andersen Bernhoft kapiteleden. Han er nevnt som kapellan i Vår Frue kirke (Trondheim) i dokumenter fra 1593 og 1594. Den 18. september 1596 fikk han kongebrev på Inderøy prestegjeld. I noen notater om Trondheim fra 1600-tallet heter det at kapellan Hans Andersen i 1606 holdt den første messen i Vår Frue kirke etter at den ble gjenoppbygd etter brannen i 1598.

Hans Andersen Bernhoft ble gift ca. 1589 med Anna Pedersdatter (f. ca. 1558 – d. 16.05.1627 Trondheim). De hadde fire sønner, som alle ble prester. Det var Christen Hansen Bernhoft, Hans Hanssen Bernhoft, Peder Hansen Bernhoft og Anders Hansen Bernhoft. De hadde fem døtre; Anne, Birgitte, Margareta, Benedikte og Elisabeth. De tre første døtrene ble gift henholdsvis med prestene Anders Eriksen Kvernes, Laurits Holgersen Arctander og Christopher von Aphelen.

Bernhoft ble sogneprest i Vår Frue kirke i Trondheim i 1616 og stod der til sin død i 1619. I en kilde omtales han som "Johannes Andræ" død den 17. april 1619. Dette blir bekreftet av at domkapitelet den 23. mai 1619 sender beskjed til kongen om at Dn Johannes Andræ i Vår Frue kirke er død og domkapitelet har valgt hans etterfølger.

Ifølge svigersønnen Laurits Holgersen sine opptegnelser døde Hans Andersen Bernhoft den 17. april 1619 klokken 7 om aftenen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bernhoft, Emilie (1885). Stamtavle over slægten Bernhoft. Christiania: J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. s. 1. 
  2. ^ Erlandsen, Andreas (1844). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift. Guldberg & Dzwonkowski. s. 61, 74. 
  3. ^ Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700. S.T. Dahl. 2000. s. 33, 183.