Han (kjønn)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Han er en betegnelse for individer av hankjønn til forskjell fra hun. For visse dyr finnes særskilte betegnelser for hannene, for eksempel hingst (hest), okse (storfe), hane (hønsefugl) og galte (gris).

Hos pattedyr og krypdyr skiller hannene seg fra hunnene ved at de har XY-kromosomer, til forskjell fra hunnenes to XX. Hos fugler og amfibier er forholdet omvendt, og hannene har XX og hunnene XY-kromosomer. For å redusere forvirringen bruker man betegnelsene ZZ hos hanner og ZW om hunner av blant disse dyrene.

Hos visse grupper av insekter, som gresshopper og kakerlakker, finnes bare en type kjønnskromosomer. Hos disse bestemmes kjønnet i stedet av om individet har et eller to av kromosomene. X alene eller X0 er en han og XX er en hun.

De fleste arter av bier og maur har ikke kjønnskromosomer i det hele tatt. Det som bestemmer kjønnet er om egget er befruktet eller ikke. Et befruktet egg gir opphav til et diploid individ med 32 kromosomer, som blir en hun. Et ubefruktet egg utvikler seg til et haploid individ med 16 kromosomer og blir en han.

Blant frøplanter snakker man om han- og hunplanter hos visse arter, såkalte tvebo-planter. Hunplanten er da den som har pistill der frøemnet dannes. Visse arter, f.eks. roser har i stedet særskilte han- og hunblomster på samme planten og er såkalte enbo-planter.

Hos mange dyr, spesielt hos fugler og fisker har hunnene en mer distret fargetegning enn hannen og færre såkalte sekundære kjønnskarakterer. Hos mange arter kommer dette av at hunnen har det største ansvaret for bo og avkom og de har derfor utviklet former for kamuflasje. En annen viktig årsak er at hannen med sine sekundære kjønnstegn kan vise at han er sunn og sterk, har gode gener og dermed blir en bra far.

Det finnes også flere arter innen ulike dyregrupper der hunnen er den som skal imponere hannen med sine sekundære kjønnskarakterer og hos hannen har hannen derfor et mer diskret ytre. Hos de fleste pattedyr er hunnen mindre enn hannen. Hos fisker og insekter er hunnen normalt størst. Hos visse fiskearter kan hunnen være mer enn 100 ganger større enn hannen.

Symbolet for hannindivider[rediger | rediger kilde]

Se også marssymbolet og kjønnssymboler
eller marssymbolet er utbredt tegn for individer av hankjønn

Symbolet for individer av hankjønn er , altså en sirkel med en pil som peker på skrå oppover til høyre. Det er det samme tegnet som ble brukt for planeten Mars i eldre astronomi og for grunnstoffet jern i eldre kjemi. Symbolet er utviklet fra det opprinnelige som var en enkel, oppovervendt pil. Symbolet for hunnindivider var da en pil som pekte nedover, videreutviklet til eller venussymbolet.

Se også[rediger | rediger kilde]