Hopp til innhold

Halvbroren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 5. nov. 2011 kl. 08:15 av ZéroBot (diskusjon | bidrag) (r2.7.1) (robot Legger til: en:The Half Brother)
Halvbroren
Forfatter(e)Lars Saabye Christensen
SpråkNorsk
SjangerOppvekstroman
Utgitt2001
ForlagCappelen
Sider650
OCLC163450131
ISBN 978-82-02-20208-8

Halvbroren er en bok skrevet av Lars Saabye Christensen. Den tok over 20 år å skrive, og er på mange måter Christensens livsverk. Boken utkom høsten 2001, og løftet Christensen opp som Norges fremste samtidsforfatter. Med prestisjetunge priser som Brageprisen, Nordisk Råds litteraturpris og Bokhandlerprisen er denne boken en søyle, ikke bare i hans forfatterskap, men også i norsk samtidslitteratur.

I 2011 jobbes det med en TV-serie basert på denne boka. Serien produseres av Monster og skal gå på NRK TV en gang i 2012.

Tagline: «Halvbroren er et familiedrama fra Christensens sorgmuntre Oslo».

Persongalleri

  • Barnum Nilsen ("Småen") - Bokens jeg-person
  • Fred Nilsen ("Nattevandreren") - Barnums halvbror
  • Vera Nilsen, født Jebsen - Barnums og Freds mor
  • Arnold Nilsen ("Hjulet") - Barnums far og Veras ektefelle,
  • Boletta Jebsen - Veras mor, telegrafdame i starten av boken
  • Ellen Jebsen ("Den Gamle") - Bolettas mor som er oppvokst i Danmark med fortid som skuespiller
  • Peder Miil ("Tjukken") - Barnums venn både i barndommen og som voksen
  • Vivian Wie ("Ulykken") - Barnums venninne og senere samboer

Historien

Vera Jebsen blir voldtatt på tørkeloftet på frigjøringsdagen 8. mai 1945Fagerborg i Oslo. Hun sier ikke et ord under hele svangerskapet, ikke før hun føder Fred, den ene halvbroren, i en drosje.

Arnold Nilsen fra Røst i Lofoten, kalt "Hjulet" etter en spektakulær hoderullefart ned en bratt skråning i barndommen, senere sirkusartist og selger, introduseres i boken. Karakteren Arnold Nilsen dukket først opp hos Saabye Christensen i monologforestillingen Grand Old Man, med premiere 3. mai 2000, i et samarbeid med skuespiller Espen Skjønberg og instruktør Per Olav Sørensen. Sistnevnte har også regi på TV-dramatiseringen av romanen.

Fem år senere har Arnold med sin pågåenhet og sin gule Buick fått innpass hos familien Jebsen, bestående av tre kvinner foruten Fred, ialt fire generasjoner. Snart blir Barnum Nilsen født, den andre halvbroren. Han er oppkalt etter svindlerkongen Phineas Taylor Barnum.

Halvbroren er skrevet ut fra virkeligheten slik Barnum Nilsen ser den. Barnum har et raskt hode, men sliter med selvtilliten på grunn av sin ekstremt lave kroppshøyde, arvet fra faren. Vi følger hans utvikling som starter som en måpende tilskuer til sin nattevandrende halvbror Freds respektløse holdning til sine omgivelser. Barnum treffer Peder og Vivian på danseskolen. Etter å ha blitt sendt på dør første kveld skulker de alle resten av kurset og treffes hver gang foreldrene tror de drar for å lære dans. Mens Barnum har drømmene, har Peder tallene. Vivian er en slags kjæreste for begge. Disse tre holder tett sammen og er mest for seg selv.

Fred og Barnum deler soverom. Ofte har de fortrolige samtaler på natten. Fred prøver å påvirke Barnum til å bli tøffere og gå sine egen veier. Han hater Arnold, stefaren, og sier til Barnum at han selv heller skulle vært faren hans.

Den gamle fikk en gang et brev fra Wilhelm, sin forlovede, som var på jakt i Nordishavet og Grønland. Dette brevet betyr veldig mye for alle i familien. Barnum leser det ofte for Fred som sliter med dysleksi. Fred viser etterhvert respekt for Barnum og hans evner til å skrive ut sine drømmer, og gir han en skrivemaskin i bursdagsgave. Halvbrorens anerkjennelse er viktig for Barnum. Fred har også vokst gjennom forsøket på en bokserkarriere. Barnum har en slags filosofi arvet fra faren: "Det viktige er ikke hva du ser, men hva du tror du ser".

Som skoleelev vinner Barnum en stilkonkurranse som stimulerer skrivelysten. Etter å ha fått nærkontakt med filmatiseringen av Hamsuns roman Sult, utvikler Barnum sine evner i retning av filmmanusskriving. Peder fungerer som agent etter retur fra USA. Sporet av sin bestemor Bolettas drikking, utvikler han tidlig et ukritisk forhold til alkohol som etterhvert ender i alkoholisme.