Hadramautisk
| Hadramautisk | |||
|---|---|---|---|
 Kongeriket Hadhramaut 400 f.Kr. | |||
| Brukt i | Jemen, Oman, Saudi-Arabia | ||
| Region | Sørlige arabiske halvøy | ||
| Utdødd | Ja | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Afroasiatisk Semittisk Sørsemittisk Gamle sørarabisk Hadramautisk | ||
| Skriftsystem | Gamle sørarabisk skrift | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-3 | xhd | ||
| Glottolog | hadr1235 | ||
Hadramautisk er et utdødd semittisk språk og var det østligste av de fire kjente språkene i den gamle sørarabiske undergruppen av de semittiske språkene. Det ble snakket i kongeriket Hadhramaut og også området rundt hadramittenes hovedstad Shabwa i det som nå er Jemen i tiden mellom 800 f.Kr. og 600 e.Kr. Hadramittene kontrollerte også handelen med virak, en gummiharpiks, gjennom deres viktige handelspost Sumhuram (hadramautisk: s1mhrm), i dag Khor Rori i guvernementet Dhofar i Oman.
Skrift og fonologi[rediger | rediger kilde]
Nesten hele bevismaterialet for oldtidens hadramautisk språk kommer fra inskripsjoner skrevet i gammel sørarabiske skrift, bestående av 29 bokstaver, og som stammer fra ursinaittiske skrift. Lydene til språket var i hovedsak de samme som de til sabeisk.
Bemerkelsesverdige kjennetegn ved hadramautisk er blant annet dens tendens, spesielt i inskripsjoner fra Wadi Ḥaḍhramaut, til å representere gammel sørarabisk ṯ som s3: dermed finnes s2ls3 («tre»; jf. sabeisk s2lṯ)[1] er skrevet hvor det også er ṯ for en eldre form s3; eksempelvis hadramautisk mṯnad («inskripsjon»), som er msnd i en rest av gammel sørarabisk.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Potskår med gamle sørarabiske bokstaver på er avdekket i Raybūn (Wadi Dawan), som også fungerte som en viktig base for hadramittene, har blitt karbondatert til det 1100-tallet f.Kr.[2] Språket var antagelig i bruk fra 800 f.Kr., men på 300-tallet e.Kr. ble kongeriket Hadhramaut erobret av kongeriket Himjar, som brukte sabeisk som et offisielt språk, og etter denne tiden er det ikke flere opptegnelser i hadramautisk.
I løpet av språkets historie dukket det opp spesielle fonetiske endringer, som endringen fra ˤ til ˀ, fra ẓ til ṣ, fra ṯ til s3. Som i andre semittiske språk kan n assimileres til en følgende konsonant, sammenlign ʾnfs1, «sjeler» > ʾfs1.
I hadramautisk begynner tredjepersons pronomen med s1. Den har feminine former som slutter på ṯ og s3.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Kogan, Leonid & Korotayev, Andrey (1997): Sayhadic Languages (Epigraphic South Arabian). Semitic Languages. London: Routledge
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «The Hadrami Language» Arkivert 15. mars 2012 hos Wayback Machine., International Linguistcs Community Online