Sabeisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sabeisk, også kjent som himyarittisk, var et semittisk språk innenfor språkgruppen gamle sørarabiske språk som ble talt av sabanere i det dagens Jemen, blant annet i oldtidsriket Saba (kjent fra Bibelen) fra rundt 900-tallet f.Kr. og fram til 500-tallet e.Kr. Det var benyttet som et skriftspråk av andre folk (sha‘bs) i oldtidens Jemen, inkludert hasjidittene, sirwahittene, humlanittene, ghaymanittene, himyarere, radmanittere og videre.[1] Det var skrevet med sørarabisk alfabet. Det er funnet flere tusen innskrifter på sabeisk.

Sørarabisk alfabet, som var et alfabet med 29 bokstaver, ble benyttet i Eritrea, Etiopia og Jemen på begynnelsen av 700-tallet f.Kr. på alle tre stedene, og utviklet seg senere til Ge'ez-skriften.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Korotayev, Andrey (1995): Ancient Yemen. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-922237-1.