Sabeisk
Sabeisk, også kjent som himjarittisk (etter kongeriket Himjar), var et semittisk språk innenfor språkgruppen gamle sørarabiske språk som ble talt av sabanere i det dagens Jemen, blant annet i oldtidsriket Saba (kjent fra Bibelen) fra rundt 900-tallet f.Kr. og fram til 500-tallet e.Kr. Det var benyttet som et skriftspråk av andre folk (sha‘bs) i oldtidens Jemen, det vil si av hasjidittene, sirwahittene, humlanittene, ghaymanittene, himyarere, radmanittere og videre.[1] Det var skrevet med sørarabisk alfabet. Det er funnet flere tusen innskrifter på sabeisk.
Sørarabisk alfabet, som var et alfabet med 29 bokstaver, ble benyttet i Eritrea, Etiopia og Jemen på begynnelsen av 700-tallet f.Kr. på alle tre stedene, og utviklet seg senere til Ge'ez-skriften.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Korotayev, Andrey (1995): Ancient Yemen. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-922237-1.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Beeston, A.F.L.; Ghul, M.A.; Müller, W.W.; Ryckmans, J. (1982): Sabaic Dictionary / Dictionnaire sabéen /al-Muʿdscham as-Sabaʾī (engelsk-fransk-arabisk) Louvain-la-Neuve, ISBN 2-8017-0194-7
- Beeston, A.F.L. (1984): Sabaic Grammar, Manchester, ISBN 0-9507885-2-X.
- Biella, Joan Copeland (1982): Dictionary of Old South Arabic. Sabaean dialect, Eisenbrauns, ISBN 1-57506-919-9
- Kogan, Leonid; Korotayev, Andrey (1997): Sayhadic Languages (Epigraphic South Arabian). Semitic Languages. London: Routledge, , p. 157-183.
- Nebes, N.; Stein, P. (2004): «Ancient South Arabian» i: Woodard, Roger D., red.: The Cambridge Encyclopedia of the World's Ancient Languages, Cambridge University Press, ISBN 0-521-56256-2, s. 454-487.
- Höfner, Maria (1943): Altsüdarabische Grammatik, Porta linguarum Orientalium, Bind 24, Leipzig.
- Ryckmans, Jacques; Müller, Walter W.; Abdallah, Yusuf M. (1994): Textes du Yémen antique. Inscrits sur bois, Publications de l'Institut Orientaliste de Louvain 43. Institut Orientaliste, Louvain. ISBN 2-87723-104-6