Haag-konvensjonene av 1899 og 1907

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fotografi av deltakere ved den første internasjonale fredskonferansen i Haag i 1899 hvor den første av de to konvensjonene ble drøftet

Haag-konvensjonene av 1899 og 1907 er bestemmelser for krigføring på land som ble vedtatt på fredskonferanser i Haag i Nederland i 1899 og 1907, og en viktig del av humanitær folkerett.

Fredskonferansene ble avholdt på initiativ av den russiske tsar Nikolai II. Det egentlige formål med disse konferansene – å få gjennomført en avrustning i Europa – ble ikke oppnådd, men ved konferansene ble man enige om et antall konvensjoner som regulerer forholdene mellom de stridende parter i krig. Noen av disse konvensjonene er blitt uaktuelle på grunn av den tekniske utviklingen. Det gjelder for eksempel konvensjon nummer 14 om utkastning av sprengstoffer fra luftballonger. Andre Haag-konvensjoner er blitt avløst av Genèvekonvensjonene, mens atter andre fortsatt er gjeldende.

Som et bilag til Haag-konvensjon nummer 4 om regler og vedtekter for krig til lands finner man Reglement angående regler og vedtekter for krig til lands, hvor begrepet krigsførende defineres i kapittel 1. Deretter følger kapitler om krigsfanger, om syke og sårede (bestemmelsene er her avløst av bestemmelser i Genèvekonvensjon nummer 1 og 2), om midler til å skade fienden, herunder beleiringer og bombardementer, om spioner, om parlamentærer, om kapitulasjoner, om våpenstillstand og endelig om militære myndigheter på en fiendtlig stats territorium.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]