HEPA-filter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En HEPA luftrenser.

HEPA-filter (en forkortelse for high efficiency particulate air, alternativt high-efficiency particulate absorbing eller high-efficiency particulate arrestance[1]) er et «absoluttfilter», som det også kalles der HEPA utgjør en effektivitetsstandard for luftfilter.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Begrepet HEPA benyttes når man ønsker å beskrive et filter, og filteret kalles da for et HEPA-filter. På folkemunne er dette en type filter som ofte er et mekanisk papirbasert filter. HEPA kan imidlertid brukes om alle typer filtre som tilfredsstiller rensekravene som er angitt. HEPA kommer i flere klasser, med forskjellige krav til rensing av luft. Slike høyeffektive partikkelfiltere for luft er vanlige i støvsugere og luftrensere.

HEPA-filter kan filtrere bort i det minste 99,97% av de luftbårne partikler som har en størrelse av 0,3 mikrometer (µm) i diameter. Partikler av denne størrelse er de mest vanskelige å filtrere, partikler som er større eller mindre filtreres bort i enda høyere grad.

Kvaliteter[rediger | rediger kilde]

Det finnes to varianter av filteret, en variant som lar seg vaske, og en som ikke lar seg vaske. Spesifikasjonen som benyttes i Den europeiske union: European Standard EN 1822-1: 2009, definerer flere klasser av HEPA-filter ved at de klarer å holde tilbake til en gitt mest penetrerende partikkelstørrelse (MPPS):

HEPA-klasse Tilbakeholdende (total) Tilbakeholdende (lokal)
E10 > 85% -
E11 > 95% -
E12 > 99,5% -
H13 > 99,95% > 99,75%
H14 > 99,995% > 99,975%
U15 > 99,9995% > 99,9975%
U16 > 99,99995% > 99,99975%
U17 > 99,999995% > 99,9999%

Historie[rediger | rediger kilde]

Det opprinnelige HEPA-filteret ble tegnet på 1940-tallet og ble benyttet av Manhattan Project for å forhindre spredning av luftbårne radioaktive partikler. Det ble kommersialisert på 1950-tallet, og det opprinnelige uttrykket ble et registrert varemerke og en allmen betegnelse for høyeffektive filter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Filters and Filtration Handbook. Elsevier. 2008. s. 387.