Høydekurve
En høydekurve (tidligere kote) er en linje på et kart som markerer høydenivået i terrenget i forhold til en referansehøyde (normalt havnivået). Mellom hver høydekurve er det en høydeforskjell som betegnes som kartets ekvidistanse. Jo tettere det er mellom hver høydekurvene på kartet, dess brattere er terrenget.
Ekvidistansen er igjen normalt avhengig av kartets målestokk. Normale ekvidistanser for kart i ulike målestokker:
| Målestokk | Ekvidistanse |
| 1:100 | 10 cm |
| 1:500 | 0,5 m |
| 1:1000 | 1 m |
| 1:2000 | 2 m |
| 1:5000 | 5 m |
| 1:10 000 | 5 m eller 10 m |
| 1:50 000 | 20 m |
Normalt er hver femte høydekurve markert med en tykkere strek, betegnet tellekurve, for å lette oversikten i kartet.
Ordet kote er et tidligere ord for høydeangivelse. Kote er i dag erstattet med høydekurve innenfor kart og oppmåling, men er fortsatt mye brukt. Innenfor bygningsfaget brukes kote oftere, da representerer det en høyde på en bygningsdel, gjerne grunnmuren målt fra havnivå.
På norske kart ble det vanlig å vise høydekurver fra omkring 1870-tallet.[1]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Det året kartet ble så bratt». forskning.no. Besøkt 7. januar 2017.