Håkon Eriksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Håkon Eriksen
Håkon Eriksen.jpg
Født3. august 1920Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død7. september 1942Rediger på Wikidata (22 år)
TrandumskogenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MotstandskjemperRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Osvald-gruppenRediger på Wikidata

Håkon Eriksen (født 3. august 1920 i Oslo, død 7. september 1942Trandum) var en norsk rørlegger, sabotør og motstandsmenn mot det nasjonalsosialistiske Tyskland.

Han var medlem av Osvald-gruppen, som fra 1941 ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. I det illegale arbeidet gikk Eriksen under dekknavnet «13».[1]

5. september 1942 ble han dømt til døden for sprenging av et bilverksted, - og til fem års tukthus for sprengning av Henrik Ibsensgate 7. Han ble skutt på Trandumskogen kort tid etter at dommen var avsagt.[2]

I 1948 ble det avduket en minneplate over ham.[3]

Han var bror av motstandsmannen Finn Eriksen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sunde, Asbjørn: Menn i mørket. 1947, nytt opplag Spartacus Forlag 2009, side 129-130 (bildesidene). ISBN 978-82-430-0467-2.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bildesidene, Asbjørn Sunde: Menn i mørket. Dreyer (1947)
  2. ^ Våre falne : 1939-1945. 1. Oslo. 1951. s. 554. [død lenke]
  3. ^ Borgersrud, Lars: Fiendebilde Wollweber - Svart propaganda i kald krig - Oslo 2001 ISBN 82-495-0050-4