Gurre-Lieder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gurre-Lieder (Gurre-sanger) er et oratorium i tre deler, fulgt av en melodramatisk epilog for fem vokalsolister, forteller, tre kor og stort orkester. Oratoriet er basert på en tidlig sangsyklus for sopran, tenor og piano, og ble komponert av den da østerrikske komponisten Arnold Schönberg (senere Schoenberg) fra 1900 til 1903. Etter en pause, fortsatte han orkestrasjonen i 1910, og fullførte det i november 1911. Oratoriet er en tonesetting av diktsyklusen Gurresange av den danske romanforfatteren Jens Peter Jacobsen (oversatt fra dansk til tysk av Robert Franz Arnold).[1]

Gurre slott og dets omkringliggende områder i Danmark er omgivelsene hvor handlingen finner sted, og utgangspunktet for den middelalderske kjærlighetstragedien (i forbindelse med diktene til Jacobsen), som dreier seg om kjærligheten kong Valdemar Atterdag (Valdemar IV, 1320-1375, tysk: Waldemar) har for sin elskerinne Tove, og hennes senere drap av Valdemars sjalu kone, dronning Helvig av Schleswig (en legende man historisk sett tror er forbundet med stamfaren Valdemar I).

Det regnes som det viktigste toneverket til Schönberg ved siden av Verklärte Nacht.

Referanser[rediger | rediger kilde]