Grussykkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En Look 765-grussykkel på et utstillingsstativ

En grussykkel eller grusraser, også kalt «blandevegssykkel» (ordspill på landevegssykkel), er en type sykkel beregnet på grussykling.[1] Det er en type hybridsykkel for både landeveg og terreng, som er utstyrt med bukkestyre og er uten dempegaffel, har avslappet geometri, festepunkter til skjermer og bagasjebrett, og har plass til relativt brede dekk. Grussykling som sykkelidrett foregår for det meste på grusveger, hovedsakelig langdistanseritt. Grussykler kan også være egnet til turisme og ekspedisjoner.

Mens sykler har blitt brukt til å sykle på slike veier siden sykler ble oppfunnet, utviklet den "moderne" grussykkelen, som en kategori, seg på 2000-tallet og tok i bruk teknologi fra landeveissykler, krossykler og terrengsykkel. De deler også mange egenskaper ved touringsykler, som avslappet geometri, brede dekk og bredt girspekter.

Design og egenskaper[rediger | rediger kilde]

Tempopinner montert på en grussykkel for ritt

Styret på grussykler er vanligvis av typen bukkestyre, hvilket gjør at de utseendemessig ligner mer på landevegs- og sykkelkrossykler, i motsetning til terreng- og hybridsykler. Mange grussykler er også utstyrt med bredere styre enn det som er typisk for landevegs- og krossykler,[klargjør] og på noen er bukkedelen vinklet ut fra tverrdelen lik som på et banesykkelstyre. Tempopinner brukes noen ganger, særlig i grusracing.[2]

Rammegeometrien på grussykler ligger typisk mellom en landeveissykkel og terrengsykkel, hvilket gjør sykkelen tregere å svinge enn en landevegs- eller krossykkel, men gjør også sykkelen mer retningsstabil, særlig i utforkjøring med dårlig grep.

Grussykler er så å si alltid utstyrt med skivebremser, og de er stort sett hydrauliske.

Grussykler har ofte ekstra monteringspunkter for flaskeholdere, samt festepunkter optimalisert for å bære bikepacking-utstyr.

Demping[rediger | rediger kilde]

De fleste grussykler får demping gjennom brede dekk, samt kontrollert bøyning i hjul, gaffel og ramme. Det er sjelden atgrussykler har annen mekanisk fjæring, og isåfall er vandringen vanligvis begrenset til omtrent 20-30 mm.

Eksempler på grussykler med fjæring er Lauf True Grit som har forgaffel med bladfjær, og Cannondale Topstone Carbon Lefty som har et svingbart setestag, fleksibelt kjedestag og en ensidig hydraulisk forgaffel. Både fjæring foran og bak har rundt 30 mm vandring.[3]

Drivverk[rediger | rediger kilde]

En grussykkel brukt til ritt. Denne har drivverk med 46/30 klinge foran og en 11-40 kassett bak, hvilket gir en veldig stor spredning i giringstall. Den har 650b hjul med 48 mm brede dekk

Drivlinjer for grussykler leveres av de tre store produsentene av gruppesett Shimano, SRAM og Campagnolo. I likhet med mye annet innen grussykler inneholder gruppesett for grussykler en blanding av egenskaper fra landeveissykler og terrengsykler.

De fleste grussykler har integrerte bremse- og girespaker som enten er identiske eller veldig like på de brukt på moderne landevegssykler. Elektronisk giring er veldig vanlig på dyre grussykler.

Shimano og Campagnolo har levert dedikerte gruskomponenter, herunder Shimano GRX[4] og Campagnolo Ekar.[5] SRAM har ikke et dedikert grusmerke, men bruker i stedet en blanding av komponenter fra terreng- og landevegssykkel.

Kranksett på grussykler fås både med 1 og 2 klinger. Til sammenligning har landevegssykler stort sett har 2 klinger, og terrengsykler har de siste årene stort sett hatt 1 klinge foran.

Antallet tenner på som velges på giringen kan variere etter terreng man skal sykle i og rytterens preferanse, men det er typisk for grussykler å ha litt lettere giring enn landevegssykler.

Hjul[rediger | rediger kilde]

Grussykkelhjul er svært like slangeløse hjul som brukt på noen landevegs- og krossykler, og faktisk er 700c grushjulsett ofte utskiftbare med landevegs- og krosshjulsett. 650b hjul som brukes til grussykler er ofte avledet fra terrengsykkelhjul.

Billigere grushjul har vanligvis aluminiumsfelger, mens karbonfiber brukes i dyrere hjulsett. Aerodynamisk høyprofilform brukes på noen hjulsett for å redusere luftmotstand likt som på landeveissykler.

De viktigste kjennetegnene med slangeløse sykkelhjul er litt mer robust konstruksjon og bredere felgbredder.[trenger referanse]

Pedaler[rediger | rediger kilde]

Grussykler utstyres ofte med klikkpedaler som bruker Shimano SPD eller andre andre kompatible pedaler, som er så å si standard type pedaler til terreng- og krossykler.[trenger referanse]

Dekk[rediger | rediger kilde]

Et Schwalbe G-One slangeløst sykkeldekk på en grussykkel

Grussykler kan utstyres med et bredt spekter av dekk, fra dekk brukt på landevegssykler til smalere typer av terrengsykkeldekk.

Til sammenligning er krossykler designet eksklusivt for 700c hjul, og en maksimal dekkbredde på rundt 33 mm. Et typisk landevegsdekk er 28 mm bredt. Grussykler er designet for å passe mye bredere 700c dekk, ofte rundt 40 mm, men noen ganger opp til 45-50 mm.[6][7] Terrengsykler bruker ofte enda bredere dekk. Noen grussykler er utstyrt med 650b hjul, og den mindre diameteren gjør at man kan få plass til bredere dekk mellom gaflene på en sykkel sammenlignet med 700c.

Slangeløse dekk brukes på de fleste grussykler (i likhet med på de fleste moderne terrengsykler), som har fordelen med at de er mindre utsatt for punkteringer.

Dekkvalg er et hyppig tema i grusracing, og rytterne kan for eksempel velge mellom å ofre vekt og hastighet på asfalt eller gode grusveier mot punkteringsmotstand og grep på støvete, grovere eller gjørmete grusveier.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nehr, Zach (16. september 2021). «What is a gravel bike? Here's everything you need to know». Cyclingnews.com. Besøkt 17. april 2022. 
  2. ^ «Aero bars on gravel? Dirty Kanza winner Mat Stephens says yes». Besøkt 18. april 2022. 
  3. ^ Rossiter, Warren (21. mai 2021). «Cannondale Topstone Carbon Lefty 1 review». Bikeradar. Besøkt 18. april 2022. 
  4. ^ Loveridge, Matthew (19. januar 2021). «Shimano GRX gravel groupset review». Bikeradar. Besøkt 18. april 2022. 
  5. ^ Huang, James (24. september 2020). «New Campagnolo Ekar groupset brings mechanical 13-speed to gravel». Cyclingtips. Besøkt 18. april 2022. 
  6. ^ Rome, Dave (10. februar 2022). «2022 BMC URS LT gravel bike review: Ups and downs of integrated suspension». Cyclingtips.com. Besøkt 18. april 2022. 
  7. ^ McLaughlin, Ronan (10. mars 2022). «Orbea's new Terra Hydro is an alloy gravel bike we're eager to test». Cyclingtips. Besøkt 18. april 2022. 
  8. ^ Fretz, Caley. «The basics of gravel racing: How to pick the best gravel tires». Arkivert fra originalen 18. april 2022. Besøkt 18. april 2022.