Grevskapet Barcelona
| Comtat de Barcelona Grevskapet Barcelona | ||||
| ||||
|---|---|---|---|---|
 | ||||
| Hovedstad | Barcelona | |||
| Språk | Katalansk | |||
| Religion | Den katolske kirke | |||
| Styreform | Føydalt monarki | |||
| Greve av Barcelona | ||||
| - 801-820 | Berà | |||
| - 878-897 | Wilfred den hårete | |||
| - 947-996 | Borrell II | |||
| - 1131-1162 | Ramon Berenguer IV | |||
| Historisk periode | Middelalderen | |||
| - Grunnlagt | 801 | |||
| - Opphørte | 1162 | |||
| I dag en del av |  Spania Frankrike
| |||
Grevskapet Barcelona var opprinnelig en grenseregion for det karolingske dynastiet mot de muslimsk-kontrollerte al-Andalus, og var i perioder underlagt Córdoba-kalifatet.
Området kom under Frankerrikets kontroll etter at dette erobret Girona i 785 og særlig etter at Ludvig den fromme erobret Barcelona i 801 og ble da innlemmet i Frankerriket. Samtidig ble grevskapet Barcelona opprettet, underlagt den frankiske kongen, og den første greven av Barcelona var Berà (801-820).[1]
Wilfred den hårete var greve av Barcelona da han i 987 ikke anerkjente den franske kongen Hugo Capet som sin overherre da Capet ble fransk konge, og gjorde slik grevskapet de facto til en uavhengig stat.
Gjennom de første århundrene var grevene av Barcelona i konstant krig mot Córdoba-kalifatet og de etterfølgende muslimske kongdømmene. Gjennom ekteskap underla grevene seg også andre katalanske områder og utvidet sin innflytelse langs Oksitania. Barcelona dannet kjernen i det fremvoksende, senere Fyrstedømmet Catalonia.[2]
I 1164 var Alfons I greve av Barcelona, og arvet dette året kongedømmet Aragón (som Alfons II). Grevskapet ble da videreført som et fyrstedømme innen Aragóns krone, men med Barcelona som den viktigste byen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Enciclopedia de Historia de España, bind 4, side 123.
- ^ Ramos, Luis G-G (2002). Las Invasiones Barbaras en Hispania y la Creacion del Reino Visigodo. Barcelona: Ariel. s. 3–30. ISBN 978-84-344-6668-5.