Wilfred den hårete
| Wilfred den hårete | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Girona (Grevskapet Barcelona) | ||
| Død | 11. aug. 897 la Valldora (Grevskapet Barcelona) | ||
| Beskjeftigelse | Greve | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Guinidilda[1] | ||
| Far | Sunifred, Count of Barcelona | ||
| Mor | Ermessenda | ||
| Søsken | Miro the Elder Radulf, Count of Besalú Quíxol Sunifred de Barcelone | ||
| Barn | 8 oppføringer
Miró II av Cerdanya
Sunifred II Emma av Barcelona Radulf av Barcelona Cixilona of Barcelone Ermessenda de Barcelona Sunyer I Wifredo II Borrell[2] | ||
| Gravlagt | Santa Maria de Ripoll | ||
Wilfred den hårete (katalansk: Guifré el Pilós[3], spansk: Wifredo el Velloso; formodentlig født i eller nær Prades, død 11. august 897) var en katalansk adelsmann som var greve av Barcelona fra 878.
Han var, og er forblitt, et viktig symbol for dagens katalanske nasjonalisme.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Wilfred stammet fra regionen Carcassonne, et område som i moderne tid er del av Frankrike. Det formodes at han ble født i området rundt Prades i grevskapet Conflent.
Han ble greve av Urgell i 870, og av Cerdanya samme år, og karolingerne overdro ham i 878 grevskapene Barcelona, Girona og Besalú fra 878, samt av Osona i Marca Hispanica («Den spanske mark»).
Han forente disse grevskapene og dessuten bispedømmet Osona og Montserrat til et rike som i stor grad var autonomt fra Frankerriket, og forvaltet det fra Barcelona.[4]
Wilfred var den siste greve av Barcelona som ble innsatt av frankerne. Fra Karl den skallede fikk han retten til å la tittel og territorier gå i arv. Fra dette tidspunkt ble dette en varig ordning, og frankerkongene vedvarte med å respektere dette. Slik ble han det første av et dynasti av grever i Barcelona, og slik ble grunnlaget for et uavhengig Kataloniaskapt. (Ved hans død i 897 skulle da også hans sønn Wilfred II disse katalanske grevskapene.)
Det var antagelig også til denne tid at den katalanske farger - som blant annet gikk igjen i dets flagg - ble til. Ifølge legenden besøkte Karl den skallede Wilfred på sykesengen etter at han var blitt såret i kamp. Der dyppet han sine fingre i den såredes blod, og strøk så fire streker over dennes foreløpig helt blanke skjold. De ble til de såkalte quatre barres, som er å se på den katalanske fanes gule duk (senyera).[5]
Wilfred opprettet i 880 eller deromkring klosteret Santa Maria de Ripoll, senere kalt «Katalonias vugge»[5] og i 885 det nærliggende kvinneklosteret Sant Joan de les Abadesses, der også hans krone oppbevares. Han innsatte sine barn som abbed og abbedisse i disse klosterne. Hans barnebarn Oliva skulle som abbed av Ripoll som Katalonias åndelige leder.
Fra 884 var muslimene blitt mer og mer urolige over hvordan de kristne i riker i nord ekspanderte. Wilfred hadde etablert forsvarsverker eller borger i området Ausona ved Cardona, Bergueda og Vall de Lord; noen var til og med sønnenfor elven Llobregat i Vall de Cervelló. Wilfreds rike hadde nå ekspandert så langt sørover at muslimene ikke lenger kunne neglisjere det som foregikk.
Som svar på dette befesten den muslimske hersker Isma'il ibn Musa ibn Qasi byen Lleida (Lérida). Wilfred følte seg utfordet av dette, og angrep Ismail ved Lleida. Angrepet var en katastrofer. historikeren Ibn al Athir beskriver hvordan byens forsvarere massakrerte angrepsstyrken fra Barcelona.[6]
Fremgangen gav Ismails etterfølger Lubb ibn Muhammad ibn Qasi blod på tann, og i 897 rykket han frem mot Barcelona. Wilfred døde i kamp den 11. august 897. Han ble begravet i klosteret i Ripoll.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ The Peerage person ID p10644.htm#i106439, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guifré el Pilós i katalansk. I Gesta comitum Barcinonensium blir han kalt Guiffredus Pilosus, og i andre tidligere middelalderskrifter på latin blir han omtalt som Vuifredus, Wifredus og Guifredus.Crónica de San Juan de la Peña omtaler ham som Guiffré Pelloso.
- ^ Graf Guifré el Pilós – Die Ursprünge Kataloniens på lobo-w-j.eu
- ^ a b Dorothee Fleischmann, Carolina Kalvelage. 111 Orte an der Costa Brava, die man gesehen haben muss. Köln: Emons Verlag. «81 – Wiege Kataloniens»
- ^ Jesús Mestre i Campi (1998). Diccionari d'Història de Catalunya. Edicions 62. s. 575, entry: "Isma'il ibn Musà". ISBN 84-297-3521-6.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Wilfred I, Count of Barcelona – kategori av bilder, video eller lyd på Commons