Grever og hertuger av Anjou
Greve av Anjou var en adelstittel som første gang ble skjenket på 800-tallet til Ingelger (død 888), en vicomte som holdt landområder rundt Orléans og Angers. Hans sønn Fulk den røde (død 942) var den første som bar tittelen greve av Anjou.[1] Fulks etterkommere – deriblant noen konger av England – fortsatte å bære disse titlene og råde over de tilhørende eiendommene, inntil det franske monarkiet fikk kontroll over området. Deretter ble titlene greve av Anjou – og etter 1360 hertug av Anjou – benyttet flere ganger, vanligvis innen de franske kongefamiliene, huset Valois og huset Bourbon. Hertugene av Anjou bidro til sosiale og samfunnsmessige reformer på 1300- og 1400-tallet.[2]
En sønnesønn av kong Ludvig XIV av Frankrike bar tittelen greve av Anjou inntil han besteg den spanske tronen som Filip V av Spania. Deretter har en del av hans etterkommere båret tittelen helt fram til våre dager. Samtidig benyttes tittelen også av en fransk tronpretendent.
Liste over grever av Anjou
[rediger | rediger kilde]Det første dynastiet, 870–1203
[rediger | rediger kilde]- Ingelger ca. 870–888
- Fulk I den røde 888–941
- Fulk II den gode 941–958
- Geoffrey I Gråkåpe 958–987
- Fulk III den svarte 987–1040
- Geoffrey II Martel 1040–1060
- Geoffrey III den skjeggede 1060–1067
- Fulk IV, med tilnavnet le Réchin, som forskerne er usikre på betydningen av; 1067–1109
- Geoffrey IV (samregent) 1098–1106
- Fulk V den unge 1106–1129 (Konge av Jerusalem 1131–1143)
- Geoffrey V Plantagenet 1129–1151
- Henrik II av England 1151–1189 (også konge av England 1154–1189)
- Henrik den unge konge (samregent) 1170–1183
- Rikard I av England (Coeur de Lion, Løvehjerte) 1189–1199
- Arthur av Bretagne 1199–1203
I 1204 ble Anjou erobret av kong Filip II av Frankrike. Hertugdømmet ble gjenopprettet som apanasje for Ludvig VIIIs sønn Jean, som døde i 1232 i en alder av 13 år, og tittelen ble deretter tildelt Ludvigs yngste sønn, Karl (senere den første Angevin-kongen av Sicilia).
Det andre dynastiet, 1246–1297: huset Anjou
[rediger | rediger kilde]- John I Tristan (1219–1232)
- Karl I (1226–1285)
- Karl II (1254–1309), sønn av Karl I;
- Margrete (1273–1299); da Karl II i 1273 fikk datteren Margrete (d. 1299) med Mary av Ungarn ga han datteren tittelen grevinne av Anjou. I 1290 giftet Marguerite seg med Karl av Valois, den yngste broren til kong Filip IV av Frankrike. Karl av Valois ble greve av Anjou i kraft av ekteskapet med Margrete, og ble gitt tittelen hertug av Anjou og adelskap i Frankrike i 1297.
Det tredje dynastiet, 1297–1332: huset Valois
[rediger | rediger kilde]- Karl III, hertug av Anjou (1270–1325)
- Filip I (1293–1350), sønn av Karl III; han ble konge av Frankrike som Filip VI, og overga da hertugdømmet til sin sønn
Det fjerde dynastiet, 1332–1350: huset Valois
[rediger | rediger kilde]- Johan (1319–1364), sønn av Filip I; ble konge av Frankrike som Johan II
Det femte dynastiet, 1356–1360: huset Valois-Anjou
[rediger | rediger kilde]Liste over hertuger av Anjou
[rediger | rediger kilde]Det første dynastiet, 1360–1481: huset Valois-Anjou
[rediger | rediger kilde]- Ludvig I (1339–1383)
- Ludvig II (1377–1417), sønn av hertug Ludvig I
- Ludvig III (1403–1434), sønn av hertug Ludvig II
- René I (1409–1480), bror av hertug Ludvig III
- Karl IV (1436–1481), nevø av hertug René I
Ved Karl IVs død gikk hertugdømmet Anjou tilbake til den franske krone.
Det andre dynastiet, 1515–1531: huset Savoia
[rediger | rediger kilde]- Louise I (1476–1531), mor til kong Frans I av Frankrike
Det tredje dynastiet, 1566–1576: huset Valois-Angoulême
[rediger | rediger kilde]- Henrik (1551–1589), sønn av kong Henrik II av Frankrike, ble selv konge av Frankrike som Henrik III
Det fjerde dynastiet, 1576–1584: huset Valois-Angoulême
[rediger | rediger kilde]- François I (1555–1584), bror av Henrik I
Det femte dynastiet, 1608–1824: huset Bourbon
[rediger | rediger kilde]- Gaston I (1608–1660), sønn av kong Henrik IV av Frankrike, titulert som hertug av Anjou fra sin fødsel og til han ble gitt tittelen hertug av Orléans i 1626
- Filip II (1640–1701), sønn av kong Ludvig XIII av Frankrike, titulert som hertug av Anjou fra fødselen og til han ble hertug av Orléans i 1660
- Philip III (1668–1671), sønn av kong Ludvig XIV av Frankrike, titulert som hertug av Anjou fra fødselen
- Louis IV (1672–1672), sønn av kong Ludvig XIV, titulert som hertug av Anjou fra fødselen
- Filip IV (1683–1746), sønn av Louis, Dauphin av Frankrike, titulert som hertug av Anjou fra han var født og til han ble kong Filip V av Spania i 1700
- Ludvig V (1710–1774), sønn av Louis, dauphin av Frankrike, titulert hertug av Anjou fra han var født og til han ble dauphin i 1712, også konge av Frankrike som Ludvig XV.
- Filip V (1730–1733), sønn av foregående, titulert hertug av Anjou fra fødselen av
- Ludvig VIII (1755–1824), bror av kong Ludvig XVI av Frankrike, også konge av Frankrike som Ludvig XVIII.
Det sjette dynastiet, 1883–d.d.: huset Bourbon
[rediger | rediger kilde]Etter at Henry, greve av Chambord var død, var det bare i de spanske grenen – som var etterkommere etter kong Filip V av Spania – at det fantes mannlige etterkommere. Fra da av brukte noen av disse spanske etterkommerne tittelen hertug av Anjou.
- Jacques, hertug av Anjou og Madrid (1870–1931)
- Alfonso Carlos av Bourbon, hertug av San Jaime (1849–1936)
I 1941 etterfulgte Jaime, hertug av Segovia, sin far – den landflyktige konge Alfonso XIII av Spania, Alphonse I av Frankrike – som mannlig arving til huset Capet og derfor som legitim pretendent til den franske tronen. Han tok deretter tittelen hertug av Anjou, som historisk hadde blitt benyttet av hans stamfar Filip V av Spania.
- Henrik VI (1908–1975)
- Alphonse II (1936–1989)
- Ludvig XX (1974–)
Nytt spansk dynasti, 2004–d.d.: huset Orléans
[rediger | rediger kilde]Den 8. desember 2004 overdro orléanisten Henrik, greve av Paris, pretendent til den franske trone, tittelen hertug av Anjou til sin nevø Charles Philippe
- Charles Philip (1973–)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Baldwin, Stewart: «Foulques I 'le Reux' (Fulk the Red, Fulco Rufus)» Arkivert 22. april 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Jones, Colin (1999): The Cambridge Illustrated History of France, Cambridge University Press, ISBN 0-521-43294-4, s. 124