Gregory John Mansour
| Gregory John Mansour | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. nov. 1955 (68 år)Flint[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1982–), katolsk biskop (2004–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Gregory John Mansour (født 11. november 1955 i Flint i Michigan i USA) er en amerikansk maronittisk prelat, som har fungert siden 2004[1] som epark (biskop) for det maronittisk-katolske eparkiet Saint Maron of Brooklyn, et bispedømme med base i Brooklyn i New York City, og som dekker den maronittiske kirke i det østlige USA.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Gregory Mansour ble etter studier blant annet ved Pontifical North American College i Roma ordinert til prest 18. september 1982 til det maronittiske katolske eparki Saint Maron av Brooklyn. Etter det ble oppdelt den 19. februar 1994 ble han inkardinert i det nyetablerte maronittiske katolske eparkiet Vår Frue av Libanon i Los Angeles.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Den 10. januar 2004 ble Mansour utnevnt til biskop av eparkiet i Brooklyn, etterfølgende biskop Stephen Youssef Doueihi som trakk seg.[1] Han ble ordinert til epark (biskop) den 2. mars 2004 av den maronittiske patriark av Antiokia, kardinal Nasrallah Boutros Sfeir. Hans medkonsekratorer var Roland Aboujaoudé, titulærbiskop av Arca i Phoenicia og Stephen Youssef Doueihi, emeritert biskop av eparkiet Brooklyn. Den 27. april 2004 ble Mansour installert som epark av Brooklyn.[1]
Biskop Mansour ble utnevnt til styreleder for Catholic Relief Services' (CRS) styre den 22. november 2016, etterfølgende erkebiskopen av Oklahoma City, Paul S. Coakley. Mansour hadde tidligere reist til Libanon og Jordan for å gjennomgå CRS' innsats for å hjelpe flyktninger fra den syriske borgerkrigen, samt El Salvador og Egypt på vegne av CRS.[2]
Den 7. april 2020 kunngjorde biskopen at han kom seg av covid-19 etter eksponering for en syk person som han hadde stoppet for å hjelpe i New York City under covid-19-pandemien.[3]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Patriark Youhanna Bawwab el-Safrawi (?- 1656)
- Patriark Georges Rizqallah Beseb'ely (1595-1670) *bispeviet 1656
- Patriark Estephan Douaihi (1630-1704) *1668
- Patriark Jacob IV Awad (1698-1733) *1698
- Patriark Siméon VII Awad (1683-1756) *1716
- Patriark Joseph VI Estephan (1729-1793) *1754
- Patriark Yuhanna El-Helou (Dolce) (1786-1823) *1786
- Patriark Youssef Boutros Hobaish (Habaisci) (1787-1845) *1820
- Patriark Boulos Boutros Mass'ad (Massaad) (1806-1890) *1841
- Patriark Elias Pierre Hoyek (Hoayek) (1843-1931) *1889
- Patriark Antonio Pierre Arida (1863-1955) *1908
- Patriark Pierre-Paul Méouchi (1894-1975) *1934
- Patriark kardinal Nasrallah Boutros Sfeir (1920-2019) *1961
- Biskop Gergory John Mansour (1955- ) *2004[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ communio.stblogs.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic-hierarchy.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ catholic-hierarchy.org mansou, lest 17. mars 2022