Nasrallah Boutros Sfeir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kardinal Nasrallah Sfeir

Nasrallah Boutros Sfeir (Boutros tilsvarer norsk Peter, ofte gjengitt med fransk Pierre; født 15. mai 1920 i Reyfoun, Libanon) er emeritert maronittisk patriark av Antiokia og en av Den katolske kirkes kardinaler.

Etter studier på Université Saint-Joseph i Beirut, hvor han tok lisensiatgrader i filosofi og teologi, ble han presteviet i 1950. Frem til 1961 drev han pastoralt arbeid i Reyfoun, og var sekretær for eparkiet Damaskus. I 1956 ble han sekretær også for det maronittiske patriarkatet i Antiokia.

I juni 1961 ble han titulærbiskop av Tarsus for maronittene, og patriarkvikar av Antiokia for maronittene. Han deltok på Andre Vatikankonsil. I 1980 ble han åndelig rådgiver for Malteserordenen.

19. april 1986 ble han valgt til den 76. patriark av Antiokia for maronittene, og dermed overhode for Den maronittisk-katolske kirke. Ved konsistoriet november 1994 ble han kreert til kardinal av pave Johannes Paul II. Som østlig patriark har han rang av kardinalbiskop, men uten titulærsete. Sfeir var den tredje maronittiske patriark som fikk kardinalsverdigheten. Han ble medlem av Kongregasjonen for Østkirkene, Det pavelige råd for den pastorale assistanse til helsearbeidere og Det pavelige råd for tolkningen av lovtekster.

Han har vært en viktig fredsmegler i Libanon, og har spesielt vært opptatt av forståelse mellom forskjellige religioner.

Da kardinal Sfeir fylte åtti år i 2000 mistet han retten til å stemme ved pavevalg. I en alder på nitti år la han den 26. februar 2011 ned patriarktittelen.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Antoun Boutros Khoraiche 
Maronittisk patriark av Antiokia
Etterfølger:
 Bechara Boutros al-Rahi