Legeme (fysikk)

Legeme er i første betydning menneskets organisme som fysisk gjenstand; menneskekropp.[1]
I fysikken er legeme en romlig avgrenset mengde materie, et fysisk eller materielt objekt, med en definert grense, som eksisterer i rom og tid Et legeme kan for eksempel være en bil, et menneske, en vanndråpe eller en planet. Astronomiske legemer som solen kalles gjerne himmellegemer. Legeme står vanligvis i kontrast til abstrakte objekter og mentale objekter.[2][3]
Modeller for legemer inkluderer punktpartikkelen og kontinuumet.
Menneskelig legeme
[rediger | rediger kilde]Det menneskelige legeme har et hode, en nakke, en torso, to armer, to ben og kjønnsorganer i lysken, som er forskjellige mellom menn og kvinner.
Den grenen av biologien som omhandler studiet av kroppene og deres spesifikke strukturelle trekk kalles morfologi.[4] Anatomi er en gren av morfologi som omhandler kroppens struktur på et nivå høyere enn vev.[5]
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Legeme er avledet fra norrønt lik(h)ami, av germansk *lika-hami, der første ledd *leika-, «kropp, skikkelse» har gitt lik (død person), og andre ledd er norske ham, «ytre kroppsdekke» (hud, fjær- eller hårdrakt), som for dyr skifter ved ulike årstider.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «legeme», NAOB
- ↑ «Physical object (n.)», Oxford English Dictionary, september 2024. Sitat: «Philosophy. Originally: a concrete object that exists in space and time, esp. one perceivable through the senses. Now also: any spatio-temporal object; any object amenable to study by the physical sciences. Often contrasted with objects that are abstract (propositions, numbers, etc.») or mental (ideas, intentions, etc.)."
- ↑ «Material object (n.)», Oxford English Dictionary, september 2024. Sitat: «A thing made or consisting of matter, a physical object; (Philosophy) an object having a real physical existence independent of mind or consciousness.»
- ↑ «What is Morphology?», University of Sheffild
- ↑ anatomy, Merriam-Webster
- ↑ De Caprona, Yann (2013): Norsk Etymologisk ordbok, Kagge forlag, s. 72