Gravitasjonskollaps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skisse av gravitasjonskollaps i en stjerne

Med gravitasjonskollaps menes at en samling materie faller sammen mot en tyngdepunkt ved innflytelsen av de enkelte delenes innbyrdes gravitasjon.

Gravitasjonskollaps er en sentralt begrep innen astronomien, som avgjør hvordan og når strukturer av ulike slag dannes i universet. Den inntreffer når alle andre virksomme krefter ikke lykkes å opprettholde et tiltrekkelig høyt trykk for å motvirke gravitasjonen og holde materiesamlingen i hydrostatisk likevekt. Materiesamlingen kan være likeså godt være i gassfor som massiv. Den opprinnelige likefordelingen av materie blir utviklet med tiden og tilslutt kollapser til en annen form.

De kollapsende delene kan være komponenter som opptrer som gass i form av store partikler, støv, molekyler, atomer, elektroner, atomkjerner eller nøytroner og gir opphav til et hierarki av strukturer og objekter som galaksehoper, galakser, stjernehoper, stjerner i ulike stadier og planeter.

Gravitasjonskollaps er nødvendig for at stjerner skal både fødes og dø. Gravitasjonen i en himmellegeme kan dra til seg ytterligere materie slik at den blir større og gravitasjonen øker og passerer grensen for en kollaps. På den måten oppstår det stjerner av ulik størrelse og de med størst masse avsluter sitt liv som kompakte objekterhvite dverger, nøytronstjerner, kvarkstjerner eller antageligvis Svarte hull, der gravitasjonen er så stor at ikke heller lys kan forlate himmellegeme.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]