Gratian (kanonist)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Idealisert portrett av Gratian

Gratian, også kjent som Magister Gratianus eller Gratianus de Clusio,[1] (født mot slutten av 1000-tallet i Chiusi i Italia, død før 1160 i Bologna) går for å være den nyere kirkeretts far. Han er forfatter av Decretum Gratiani fra ca 1140, den mest innflytelsesrike samling lovtekster innen middelaldersk kirkerett. Fra om lag 1126/27 var han biskop av Chiusi.

Virke[rediger | rediger kilde]

Lite er kjent om Gratian. At han var kamaldulensermunk anses av mange for bare en legende eller formodning. Enda mindre sikkert er det at fornavnet hans var Johannes.

Gratians virksomhet er knyttet til at Rettsskolen i Bologna var blitt fast institusjonalisert. Her underviste Gratian i jus.

Det ekstisterte allerede en Corpus Iuris Civilis, en kompilasjon av tidens borgerlige rett, og Gratian utarbeidet en tilsvarende samling for kirkeretten. Han kalte denne samlingen Concordia Discordantium Canonum. Men i ettertiden ble det hovedsakelig kjent som «Gratians dekret», Decretum Gratiani. Denne samlingen omfattet 3600 tekster: Konsilsdekreter, pavelige erklæringer, tekster fra kirkefedrene og apostoliske skriv, og Gratians egne omfattende glosser satte materialet i sammenheng, løste opp i motsigelser i tekstene ved hjelp av kriterier om overordnet/underordnet lov eller lovautoriet, tidligere eller senere lov og så videre.

At samlingen sannsynligvis var ferdigstilt ca 1140 skyldes at det er medtatt tekster fra Andre Laterankonsil av 1139.

Gratian presentert og plassert av Dante[rediger | rediger kilde]

I Divina Commedia, fra tidlig 1300-tall, plasserer Dante på litt av en hedersplass. I Paradisets tiende sang (canto) lar han Thomas av Aquino presentere ham som en strålende eksponent for de høylærde ånder:

« quell'altro fiammeggiare esce del riso
di Grazïan, che l'uno e l'altro foro
aiutò sì che piace in paradiso.»
(Dante Alighieri: Den guddommelige komedie - Paradiso, canto X, vv.103-105)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Friedrich Wilhelm Bautz: «Gratian» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 288–289.
  • Francis Fukuyama: The Origins of Political Order, Profile Books, 2011, s. 268-270 ISBN 9781847652812.
  • Kerstin A. Jacobi: Der Ehetraktat des Magisters Rolandus von Bologna. Redaktionsgeschichtliche Untersuchung und Edition (= Schriften zur Mediävistik 3) Hamburg 2004 ISBN 3-8300-1193-8.
  • Peter Landau: Gratian (von Bologna), i: Theologische Realenzyklopädie 14 (1985), s. 124-130 (Überblick mit weiterer Lit.)
  • Francesco Reali: «Magister Gratianus e le origini del diritto civile europeo», i Graziano da Chiusi e la sua opera, Edizioni Luì, 2009
  • Anders Winroth: The Making of Gratian's Decretum, Cambridge 2000.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]