Golfbil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Klassisk golfbil av type Club Car 84, 2008.

Golfbil er et bilkjøretøy ment for transport av golfspilleregolfbanen og som kan være rommelig for flere golfspillere samtidig uten at de forstyrrer hverandre. Golfspillerne har et golfsett med seg for å takle de varierte forholdene under spillet, som må tas med i tunge golfbagger og som i eldre tid måtte bæres av en partner eller tjener. På mindre golfbaner kan man bruke golftraller, men på større golfbaner har det blitt nødvendig å bruke motortransport som ikke sjenerer andre golfspillere og forårsaker skader på gressunderlaget eller skader hindrene.

Golfbilene[rediger | rediger kilde]

De første golfbilene kom på 1930-tallet, først og fremst for eldre golfspillere og funksjonshemmende golfspillere. Disse golfbilene kan ha bensinmotor, men elmotor som sørger for lav motorstøy og støhet under kjøring ettersom golfbilen ikke skal kjøre raskere enn 24 km/t (15 mph) og ha plass for to til fire mennesker medbrakt deres golfutstyr, er mest populært. Vekten har blitt standardisert til mellom 900 pund og 1000 pundsvekt, det vil si 410 til 450 kg. Golfbilen kan være 2,4 m lang og 1,2 m bred med en høyde på 1,8 m med stillastak som et åpent kjøretøy, og som regel har den fire hjul selv om det finnes varianter med tre hjul eller enda flere hjul.

Det finnes forskjellige varianter av golfbiler ettersom disse selges i flåteordrer eller som privatordrer etter forskjellige spesifikasjoner og forskjellige kundeanvisninger. Noen av disse kan benyttes som offroadskjøretøyer på mer røft underlag.

Golfbilens praktiske natur som et enkelt transportmiddel uten krav til rekkevidde og hastighet har gitt den utspredning langt utenfor golfbanene, og i flere amerikanske byer som Peachtree City, Georgia har den blitt et vanlig urbant transportmiddel – og på øyer med restriksjoner på bilbruk som Santa Catalina Island i California er golfbilen blitt et vanlig lokalt transportmiddel. Som konsekvens blir golfbilen videreutviklet inn i en egne kjøretøykategori, Neighborhood Electric Vehicle som lokal bilkjøretøy i nærmiljø. Disse skilte seg ut ved å ha bilkomponenter på seg og er mellomleddet mellom golfbilen og den ordinære bilen. Det finnes større golfbiler som fungerer som buss med mer enn seks passasjerer for sightseeing slik som de minste batterielektriske bussene.

Men den klassiske golfbilen som et åpent kjøretøy hvor man kan sitte ut i det frie, har forblitt den meste populære varianten blant golfbilene, ettersom disse har stor brukspotensial og er ofte benyttet som VIP-transport for politikere og høytstående samfunnsrepresentanter i flere land.

Golfbilvett[rediger | rediger kilde]

I Norge er golfbiler tillatt på golfbaner i nyere tid, men har tidligere vært forbudt og bare reservert for funksjonshemmende golfspillere, ettersom det norske golfforbundet har vært av den oppfatning at golf skal være en mosjonsidrett. Bruk av golfbil har ført til en rekke regler under fellesbegrepet «golfbilvett». Golfbilen kan være ustabil og kan lett velte, så sjåføren må dermed ikke kjøre uansvarlig på golfbanen, både av hensyn til egen sikkerhet og til banepleie ettersom det finnes områder som greeneområder, teesteder, bunkere og vannhinder som våtmark som man ikke kan ferdes på med golfbiler.[1] De fleste golfbaner som tillater golfbiler, har anviste veger og kjørestrekninger som kan benyttes.

Fyllekjøring er ikke tillatt både utenfor og innenfor golfbanen. På Stabbestad ved Kragerø ble dette sanksjonert sommeren 2016 da en britisk spiller ble bøtelagt med 125.000 kroner i bot.[2]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]