Gjøkunge
Gjøkunge er betegnelse på en «person som trenger seg fram på bekostning av dem som har hjulpet vedkommende fram».[1]
Uttrykket har sin bakgrunn i observasjonen av at gjøken legger egg i andre fuglers reir, disse må så mate ungen som klekkes, og den er ofte større enn de som kommer fra fuglens egne egg og vil derfor fortrenge dem.
Eksempler på bruk[rediger | rediger kilde]
Noen eksempler på bruk av uttrykket kan være: «Nasjonale prøver - en gjøkunge i norsk skole»,[2] «Forskning - USAs gjøkunge?»,[3] «Fra gjøkunge til livskraftig selskap»,[4] og mange flere.
I litteraturen[rediger | rediger kilde]
Også i skjønnlitteraturen finner man uttrykket brukt, blant annet i boktitler:
- Laurits Fjørtoft: Gjøkungen skuespill, 1917
- Fredrik Wisløff: Gjøkungen roman, 1969
- Mary Higgins Clark: Gjøkungen roman 1981 ISBN 82-7001-826-0
- Marianne Viermyr: Gjøkungen roman 1991 ISBN 82-05-20268-0
- Ellinor Rafaelsen: Gjøkungen roman 2005 ISBN 82-02-24835-3
- Frid Ingulstad: Gjøkungen roman 2007 (Bok 17 i serien Sønnavind) ISBN 978-82-04-13476-9
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bokmålsordboka
- ^ Nasjonale prøver Arkivert 2005-12-20, hos Wayback Machine.
- ^ Forskning - USAs gjøkunge?
- ^ Fra gjøkunge til livskraftig selskap Arkivert 16. mai 2005 hos Wayback Machine.