Hopp til innhold

Fangeutvekslingen mellom Israel og Hamas 2011

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Gilad Shalit-fangeutvekslingen»)
Etter mer enn fem år i Hamas fangenskap ble den Israelske soldaten Gilad Shalit løslatt 18. oktober 2011 og brakt tilbake til Israel. Over tusen palestinske og israelske arabere innsatte ble løslatt i bytte.

Fangeutvekslingen mellom Israel og Hamas 2011 ble utført som følge av en avtale mellom Israel og Hamas om å frigi den fransk-israelske soldaten Gilad Shalit i bytte mot 1027 innsatte - de fleste av dem palestinere og israelske arabere, men det var også en ukrainsk og en jordansk innsatt. Blant de som ble løslatt er det 280 som soner livstidsdommer for mord.[1] Avtalen ble inngått fem år og fire måneder etter at palestinske militanter fanget Shalit i det sørlige Israel langs grensen til Gaza.

Avtalen

[rediger | rediger kilde]

Avtalen som ble meklet frem av tyske og egyptiske meklere og koordinert av agent Gerhard Conrad fra Bundesnachrichtendienst ble undertegnet i Egypt 11. oktober 2011. Den første fasen av avtalen ble gjennomført 18. oktober 2011 da Israel frigjorde 477 palestinske fanger og Hamas overførte Shalit til Kairo. I den andre fasen, som vil bli gjennomført i løpet av desember 2011, vil ca. 550 nye innsatte bli løslatt.

Avtalen er en av de største avtalene om fangeutveksling Israel noensinne har gjort.[2]

Prominente løslatte

[rediger | rediger kilde]

Blant de 1.027 fanger løslatt av Israel var det rundt 280 som livstidsdømte for planlegging eller utførelse av terrorangrep.[3] Blant dem var:

  • Husam Badran dømt til 17 års fengsel i 2004, ble senere Hamas-talsmann i Qatar.
  • Walid Abd al-Aziz Abd al-Hadi Anajas' (36 livstidsdommer) – for bombinger av eller i Café Moment (2002), Hebrew University (2002) og Rishon LeZion (2002).[4]
  • Nasir Sami Abd al-Razzaq Ali al-Nasser Yataima' (29 livstidsdommer) – planlegging av påskemassakren (2002) med 30 sivile drept og 140 såret.[4]
  • Maedh Waal Taleb Abu Sharakh' (19 livstidsdommer), Majdi Muhammad Ahmed Amr (19 livstidsdommer) and Fadi Muhammad Ibrahim al-Jaaba[4] (18 livstidsdommer) – for bombing av buss nr. 37 i Haifa i 2002.
  • Tamimi Aref Ahmad Ahlam' (16 livstidsdommer) – for delaktighet ved en selvmordsbombing på Sbarro-restaurant (2001).[4][5]
  • Abd al-Hadi Rafa Ghanim' (16 livstidsdommer) – eneste overlevende av selvmordbombing av Tel Aviv–Jerusalem-bussen da Ghanim grep rattet og styrtet en fullpakket Egged-buss ned i en dyp kløft nær Qiryat Ye'arim. 16 sivilde døde.[6]
  • Muhammad Waal Muhammad Douglas' (15 livstidsdommer) – delaktighet ved selvmordsbombing på Sbarro-restaurant i Jerusalem (2001) (2001).[7]
  • Muhammad Taher Mahmud al-Qaram (15 livstidsdommer) – direkte involvert i planlegging og utførelse av bussangrep i Haifa der 15 israelere ble drept.
  • Ahmed Mustafa Saleh Hamed al-Najar (7 livstidsdommer) – ledet angrep der 3 israelere ble drept.[4]
  • Yahya Sinwar (4 livstidsdommer) – kidnapping av to israelsk soldater i 1989 og dømt til livsvarig fengsel. Grunnlegger av Hamas' sikkerhetsapparat i Gaza. Hans bror organiserte bortførelsen av Gilad Shalit i 2006.[6]
  • Abd-Al-Aziz Muhammad Amar (4 livstidsdommer) – deltakelse i Café Hillel-bombingen (2003).[8]
  • Ibrahim Sulaim Mahmud Shammasina (3 livstidsdommer) – deltakelse i drap av guttene Ronen Kramni og Lior Tuboul, taxisjåfør Rafi Doron og soldaten Yehushua Friedberg.
  • Amir Sa'ud Salih Abu Sarhan (3 livstidsdommer) – knivdrepte tre israelere i 1990.
  • Mahmud Muhammad Ahmed Atwan (3 livstidsdommer), Musa Daud Muhammad Akari (3 livstidsdommer), og Majid Hassan Rajab Abu Qatish (3 livstidsdømmer) – militante som drepte den israelske politimann Nissim Toledano in1992.[9]
  • Muhammad Yussuf Hassan al-Sharatha (3 livstidsdommer) – ledet de militante som kidnappet og drepte soldatene Avi Sasportas og Ilan Saadon under den første intifadaen.[6]
  • Abd al-Aziz Yussuf Mustafa Salehi (1 livstidsdommer) – deltager i Ramallah-lynsjingen i 2009.[4]
  • Bassam Ibrahim Abd al-Qader Abu Asneina (1 livstidsdom) og Riyadh Zakariya Khalil Asayla (1 livstidsdom) – Drepte yeshivastudenten Chaim Kerman.[7]
  • Fahed Sabri Barhan al-Shaludi (1 livstidsdom) – deltok i kidnapping og drap av soldaten Yaron Chen.[7]
  • Fuad Muhammad Abdulhadi Amrin (1 livstidsdom) – drepte den 15-årige skolepike Helena Rapp i 1992.[10]
  • Jihad Muhammad Shaker Yaghmur (1 livstidsdom) – deltok ved drapet av Nachshon Wachsman i 1994.[6]
  • Mona Jaud Awana (1 livstidsdom) – narret over internett den 16-årige skoleelev Ofir Rahum ved å late som hun var amerikansk turist, til et sted i utkanten av Ramallah der tre palestinere ventet, og skjøt ham.[5]
  • Muhammad Abdul-Rahman Muhammad Zakut (1 livstidsdom) – bygningarbeider i Tel Aviv som knivstakk tre israelere på purim, hvorav to døde, 21. mars 1989.[11][12]
  • Tarek Ahmed Abd al-Karim Hasayin (1 livstidsdom) – skyting mot hovedvei 6 i juni 2003, den 7-årige pike Noam Leibowitz drept.[7]
  • Yussuf Dhib Hamed Abu Aadi (1 livstidsdom) – knivstakk soldaten Nir Kahana i 2005.[13]
  • Sh'hadeh Muhammad Hussein Sana'a (1 livstidsdom) – hjalp til ved selvmordsbombing på King George Street i Jerusalem i 1994.[14]
  • Abdallah Nasser Mahmud Arar (1 livstidsdom) – Medlem av Hama-cellen som kidnappet og drepte forretningsmannen Sasson Nuriel i 2005.[15][16]
  • Ahmed Jibril Othman al-Takruri (1 livstidsdom) – for brannbombeangrep mot buss i Jeriko, der en mor og hennes tre barn, og en soldat som prøvde å berge dem, ble drept.
  • Alaa al-Din Radha al-Bazyan (1 livstidsdom) – for snikskytterangrep.[17]
  • Ali Muhammad Ali al-Qadhi (1 livstidsdom) – medlem av Hamas-cellen som kidnapper og drepte forretningsmannen Sasson Nuriel i 2005.[15][16]
  • Bushra al-Tawil (16 måneder) – palestinsk fotojournalist. Hun i 2014 pågrepet igjen for å fullføre soningen.[18]

Nektet løslatt

[rediger | rediger kilde]

Utvekslingen huskes også for at det var noen som Israel nektet å slippe fri. Blant dem var:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Shalit på vei til friheten». Dagen. 13. oktober 2011. Besøkt 7. desember 2023. 
  2. ^ Issacharoff, Avi (15. mars 2011). «Israel and Hamas are both winners and losers in Shalit swap deal». Haaretz. Besøkt 30. mars 2012. 
  3. ^ "Hamas to gain politically from prisoner swap deal", xinhuanet.com. 20 October 2011.
  4. ^ a b c d e f Dayan, Dani. «Prisoner list includes planners o... JPost – Diplomacy & Politics». The Jerusalem Post. Besøkt 19. oktober 2011. 
  5. ^ a b «Prisoners Swap: Release of 450 Palestinians within One Week». Wafa. Tel Aviv. 12. oktober 2011. 
  6. ^ a b c d «The Associated Press: Prominent Palestinian prisoners to be freed». 6. juli 1989. Besøkt 19. oktober 2011. 
  7. ^ a b c d Levy, Elior (20. juni 1995). «Names of prisoners in Shalit deal trickle through Arab media». Ynetnews. Ynetnews.com. 
  8. ^ «כלכליסט – בארץ – הרבה דם על הידיים: פורסמה רשימת המשוחררים». Calcalist.co.il. 20. juni 1995. Besøkt 19. oktober 2011. 
  9. ^ Miskin, Maayana (14. oktober 2011). «On Release List: Kidnappers, Murderers of Soldiers». Israel National News. Besøkt 19. oktober 2011. 
  10. ^ מגנזי, אביאל (20. juni 1995). «ynet אבי הלנה ראפ: איך רוצח שעקר לב משתחרר? – חדשות». Ynet. Ynet.co.il. 
  11. ^ «The Gilad Shalit deal: A Palestinian daughter's long wait for her father's return». Al Arabiya. 21. mars 1989. Besøkt 19. oktober 2011. 
  12. ^ «Israelis angry as Clinton equates Mideast victims Prisoners' children likened to those of targets of terrorism». Baltimore Sun. 16. desember 1998. Arkivert fra originalen 11. januar 2012. Besøkt 19. oktober 2011. 
  13. ^ Levinson, Chaim. (17. mars 2011) Who are the Palestinian prisoners set for release in Shalit deal? – Haaretz Daily Newspaper | Israel News Arkivert 2011-10-19 hos Wayback Machine. Haaretz.com. Retrieved on 2011-10-20.
  14. ^ The Role of Palestinian Women in Suicide Terrorism Arkivert 2012-12-18 hos Archive.today (Communicated by Israeli security sources). Israel Ministry of Foreign Affairs. Januar 2003
  15. ^ a b High Court decides not to intervene in S... JPost – National News Arkivert 2011-10-19 hos Wayback Machine. Jpost.com. Retrieved on 2011-10-20.
  16. ^ a b Middle East | Hamas releases video of hostage Arkivert 2022-11-02 hos Wayback Machine. BBC News (27. september 2005). Retrieved on 2011-10-20.
  17. ^ "East Jerusalem welcomes 16 released prisoners..." Arkivert 2011-10-19 hos Wayback Machine, JPost.com. Retrieved 20. oktober 2011.
  18. ^ «Israel extends detention of Palestinian photojournalist, student council president». Middle East Eye. 16. desember 2019. Besøkt 26. januar 2021. 
  19. ^ «Profile: Marwan Barghouti». BBC. 2. juni 2011. Besøkt 18. november 2024. 
  20. ^ a b c Koopmans, Ofira (12. oktober 2011). «Marwan Barghouti not to be released, Israeli minister says». McClatchy - Tribune Business News. Mal:ProQuest. 
  21. ^ «Gilad Shalit release: Marwan Barghouti left out of prisoner switch». The Daily Telegraph. 18. oktober 2011. 
  22. ^ Collard, Rebecca (18. november 2011). «The man Israel didn't release from prison: Marwan Barghouti». Christian Science Monitor. 
  23. ^ Danahar, Paul (12. oktober 2010). «Timing key to Shalit release deal». BBC News. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fangeutvekslingen_mellom_Israel_og_Hamas_2011&oldid=24805990»