Gerhard Rohlfs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gerhard Rohlfs
Friedrich Gerhard Rohlfs.jpg
FødtGerhard Friedrich Rohlfs
14. apr. 1831[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vegesack[3][5][6]Rediger på Wikidata
Død2. juni 1896[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (65 år)
Rüngsdorf[3][5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Oppdagelsesreisende[3][5], geograf[3][5], reiseforfatter[3][5], botaniker, military volunteer (18491851)[5], French foreign legionnaire (18561860)[3][5], militærlege (18611862)[3][5], efterretningsagent (18701871)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Heidelberg (1851–)[5], Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg[5], Georg-August-Universität Göttingen[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle Lony Rohlfs (1870–)[5][7]Rediger på Wikidata
Far Gottfried Heinrich Rohlfs[3]Rediger på Wikidata
Søsken Hermann Rohlfs[3], Heinrich RohlfsRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det tyske forbund, Det tyske riketRediger på Wikidata
Gravlagt Friedhof VegesackRediger på Wikidata
Medlem av Bayerische Akademie der Wissenschaften (1870–), Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Berlin Geographical SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser Patron’s Medal (1868)[3][8], Commemorative medal of the 1859 Italian Campaign, 3rd Class Order of the Crown (1867)[3], Æresdoktor ved Universitetet i Jena (1871)[3]Rediger på Wikidata
Signatur
Gerhard Rohlfsʼ signatur

Friedrich Gerhard Rohlfs (født 14. april 1831 i Vegesack nær Bremen i Tyskland, død 2. juni 1896 i Rüngsdorf ved Godesberg nær Bonn) var en tysk forskningsreisende og forfatter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gerhard Rohlfs var tredje sønn av en landsens lege. I barndommen og tidlig i ungdomsårene ble han og hans seks søstre undervist av huslærere.[9] Den kroppslig svært svake gutten viste seg i ungdommen som en svak elev, og ville ikke etterkomme foreldrenes ønske om at han skulle studere medisin.

Da han var 15 år begynte han på gymnaset i Osnabrück. Tvangen på skolen ble uutholdelig og derfor solgte han uret sitt, skrev et avskjedsbrev til foreldrene og forsøkte å få hyre som dekksgutt på et skip i Amsterdam. I siste øyeblikk klarte moren å forhindre dette. Rohlfs begynte så på gymnaset i Celle.[9]

Militær karrière[rediger | rediger kilde]

I 17-årsalderen gikk inn i krigstjeneste. Han deltok i den slesvig-holsteinske krig 1848-50 og ble offiser etter slaget ved Isted.

Deretter studerte han medisin i Heidelberg og i Göttingen. Han fikk ansettelse som lege i Fremmedlegionen i Algerie (1855-60) og lærte seg arabisk.

Reiser[rediger | rediger kilde]

I årene fra 1861 til 1865 foretok han lange reiser i Marokko og i det nordvestre Sahara. I egenskap av lege og angivelig muslim ble han som regel tatt vel i mot av den lokale befolkning, men ved én anledning ble han overfalt av sine følgesvenner, alvorlig såret og etterlatt alene i ørkenen. Han ble reddet av almoravider som kom forbi.

Etter å ha vendt tilbake til Tyskland (1865) la han allerede samme år ut på en reise fra Tripoli til Borno. Han oppholdt seg i hovedstanden Kuka, hvor ha ble godt tatt i mot av sultanen, fra juli til desember 1866. Deretter fortsatte han til den britisk kontrollerte havnebyen Lagos.

På oppdrag av Preussens regjering fulgte han i 1868 den britiske ekspedisjonen til Abessinia. Etter noen års hvile ble han av khediven Ismail Pasja satt til å lede en stor ekspedisjon til Den libyske ørken (1873-74). Han ble senere utsendt av «det afrikanske selskap» i Tyskland (1878) på en ny forskningsreise fra Tripoli til oasen Kufra i østre Sahara som aldri tidligere var besøkt av europeere .

Etter at han var kommet hjem igjen, ble han sendt med et brev fra keiser Vilhelm I til negus Johannes i Abessinien og i 1884 utnevnt til generalkonsul i Zanzibar. Han reiste imidlertid hjem allerede det påfølgende året og bosatte seg i Weimar.

For sine mangfoldige fortjenester innen afrikaforskning mottok han de engelske og franske geografiske selskapers medaljer i gull.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Reise durch Marokko (1868)
  • Land und Volk in Afrika (1870)
  • Quer durch Afrika (to bind, 1874)
  • Drei Monate in der Libyschen Wüste (1875)
  • Beiträge zur Entdeckung und Erforschung Africas (1876)
  • Neue Beiträge etc. (1881)
  • Reise von Tripoli nach der Oase Kufra (1881)
  • Meine Mission nach Abessinien (1883)
  • Expedition zur Erforschung der Libyschen Wüste (tre bind, 1883)
  • Quid novi ex Africa (1886)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gerhard-Rohlfs, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n Deutsche Biographie, www.deutsche-biographie.de, besøkt 8. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h i j k l Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog, side(r) 325-332, bind 1, 1896[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Рольфс Герхард, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 116597763, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Gerhard Rohlfs "Quer durch Afrika" Die Erstdurchquerung der Sahara vom Mittelmeerh zum Golf von Guinea 1865-1867, Herausgegeben von Herbert Gussenbauer, Verlag Neues Leben Berlin, Einleitung von Herbert Gussenbauer s. 10.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wolfgang Genschorek: Im Alleingang durch die Wüste. Das Forscherleben des Gerhard Rohlfs. 1990, ISBN 3-325-00263-3
  • Horst Gnettner: Der Bremer Afrikaforscher Gerhard Rohlfs. Vom Aussteiger zum Generalkonsul. Eine Biographie. edition lumière, Bremen, 2005, ISBN 3-934686-33-8
  • Konrad Guenther (1912): Gerhard Rohlfs – Lebensbild eines Afrikaforschers. Mit einem Anhang von Rudolph Said-Ruete. 352 S., 70 Abb. auf 45 Tafeln und einer Karte. 1. Aufl. Fehsenfeld Freiburg.
  • (de) Viktor Hantzsch: «Rohlfs, Gerhard Friedrich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 53, Duncker & Humblot, Leipzig 1907, s. 440–449.
  • Rainer-K. Langner: Das Geheimnis der großen Wüste. Auf den Spuren des Saharaforschers Gerhard Rohlfs. Frankfurt am Main, 2004, ISBN 3-10-043930-9
  • Hans-Otto Meissner: Durch die sengende Glut der Sahara. Die Abenteuer des Gerhard Rohlfs; Stuttgart (Cotta) 1967; Neuauflage: Stuttgart (Klett) 1982; ISBN 3-12-920033-9
  • Wilfried Schroeder zu Gerhard Rohlfs; zahlreiche Aufsätze in dem BLV, 1994-1999
  • (de) Gerhard H. Müller: «Rohlfs, Gerhard.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, ISBN 3-428-11202-4, s. 767 f. (digitalisering).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: Gerhard Rohlfs – originaltekst