Gerardus Henricus de Vet
| Gerardus Henricus de Vet | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 15. nov. 1917[1] | ||
| Død | 27. mars 1967[1] (49 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1943–), katolsk biskop (1962–) | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Wouter de Vet | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Gerardus Henricus de Vet (født 15. november 1917 i Gilze i Brabant i Nederland, død 15. november 1967 i Breda) var katolsk biskop av bispedømmet Breda i perioden 1962-1967.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Gerardus De Vet ble ordinert til prest i 1943 og var fra det året kapellan i flere menigheter. Han ble løst fra dette i 1951 og fikk sjelesorg blant arbeiderne som nytt oppdrag, og la dermed grunnlaget for bedriftsapostolatet.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Den 22. mats 1962 ble Gerardus de Vet utnevnt av pave Paul VI til biskop av Breda, den syvende i rekken. Den 13. mai 1962 ble han ordinert til biskop av wekebiskop Jozef Willem Maria Baeten, den emeriterte biskop av Breda; medkonsekrerende var biskopene Wilhelmus Marinus Bekkers av ’s-Hertogenbosch, og Martien Antoon Jansen av Rotterdam.
De Vet deltok på alle fire sesjonene av Det andre Vatikankonsil og var da med i komiteen som behandlet lekfolksapostolatet. Det skulle kulminere i konsilsdekretet Apostolicam actuositem, som ble promulgert av pave Paul VI den 18. november 1965.[2]
Biskop De Vet var opptatt av å føre en mer demokratisk politikk i sitt bispedømme. Han var den første biskopen som ansatte en pressesekretær (Frans Oudejans).
Enda ikke femti år gammel døde han plutselig på påskedag 1967. Han var den tredje nederlandske biskopen innen et år (etter Johannes van Dodewaard i Haarlem og Wilhelmus Marinus Bekkers i 's-Hertogenbosch) som døde i det som for biskoper er tidlig alder. Bispedømmets nestkommanderende, generalvikar Huub Ernst, etterfulgte ham som biskop.
Hans bror Wouter de Vet var ordfører i Hooge og Lage Zwaluwe på 1970-tallet.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Biskop Johannes Wolfgang von Bodman (1651–1691)
- Biskop Marquard Rudolf von Rodt (1644–1704) *bispeviet 1690
- Biskop Alexander Sigismund von der Pfalz-Neuburg (1663–1737) *1691
- Biskop Johann Jakob von Mayr (1677–1749) *1719
- Biskop Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt (1699–1768) *1741
- Erkebiskop Klemens Wenzeslaus von Sachsen (1739–1812) *1766
- Erkebiskop Max Franz von Havsburg-Lothringen (1756–1801) *1785
- Biskop Kaspar Max Droste zu Vischering (1770–1846) *1795
- Biskop Cornelius Ludovicus van Wijkerslooth (1786–1851) *1833
- Erkebiskop Johannes Zwijsen (1794–1877) *1842
- Biskop Franciscus Jacobus van Vree (1807–1861) *1853
- Erkebiskop Andreas Ignatius Schaepman (1815–1882) *1860
- Erkebiskop Petrus Matthias Snickers (1816–1895) *1877
- Biskop Gaspard Josephus Martinus Bottemanne (1823–1903) *1883
- Erkebiskop Henricus van de Wetering (1850–1829) *1895
- Biskop Pieter Adriaan Willem Hopmans (1865-1951) *1914
- Biskop Jozef Willem Maria Baeten (1893-1964) *1945
- Biskop Gerardus Henricus de Vet (1917-1967) *1962[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Biografisch Portaal, oppført som Gerardus Henricus de Vet, Biografisch Portaal number 21620951, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.vatican.va/archive/hist_councils/ii_vatican_council/documents/vat-ii_decree_19651118_apostolicam-actuositatem_en.html. Lest 9. juni 2023.
- ^ www.catholic-hierarchy.org devet, lest 10. juni 2024