Geotermi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Geotermi (av gresk «geo» som betyr jord, og «thermos» som betyr varm) refererer til jordvarme som kommer fra jordens eller en annen planets indre. Jordvarmen har en temperatur på mellom 4000–5000 ℃ i sentrum, men selv lenger oppe, innenfor jordskorpen, kan temperaturen være svært høy. Jordens indre skaper varme i kjernen, og gjennom kjernefysisk nedbryting av radioaktive grunnstoff i både mantelen og jordskorpen.[1] For hver km innover øker temperaturen med ca. 30 ℃. Jordens indre varme bidrar til vulkanisme, og vanndamp og CO2 bidrar til en drivhuseffekt som muliggjør livet på jorden.[trenger referanse]

Man kan gjøre nytte av geotermisk energi. I et geotermisk energikraftverk borer man seg ned gjennom jordskorpen til store dyp, inntil 8.000 meter. Det er mulig å varme opp vann til å drive en dampturbin ved hjelp av jordvarmen. Denne energien omdannes til elektrisitet. Det produseres elektrisk energi fra geotermiske energikraftverk i minst 20 land, og den er den viktigste energikilden i noen enkelte land som Island. Geotermisk energi er også viktig for New Zealand.

Geotermisk energi kan brukes til produksjon av elektrisitet eller til oppvarming (geotermisk fjernvarme). For å kunne produsere elektrisitet må temperaturen normalt være mer enn 150 ℃. Temperaturer over 40 ℃ kan brukes i oppvarming.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ivar B Ramberg (red), Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006, utg 2007, side 24.