Paleomagnetisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paleomagnetisme rundt en midthavsrygg.

Paleomagnetisme er studiet av spor etter jordens magnetfelt i bergarter. Noen mineraler i stein bevarer et minne (remanens) om styrken og retningen av jordens magnetfelt når de dannes. Dette kan gi kunnskap om endringer i jordmagnetfeltet, og være grunnlag for å angi hvordan tektoniske plater har beveget seg. Spor etter polvendinger i lag av vulkanske og sedimentære bergarter gir en tidsskala som brukes i geologien.

Magnetiske mineraler som jern vil bidra til å vende krystall- eller molekylstrukturer i bergarter mot den nærmeste magnetpolen, og over et større område kan man måle vinkelforskjeller for å undersøke i hvilken retning, og hvor langt unna den magnetiske nordpol lå fra stedet på det aktuelle tidspunktet. Sammenlikning mellom paleomagnetiske data fra samme tidsepoke på ulike kontinenter brukes til å bestemme hvor kontinentene lå i forhold til hverandre. Denne type forskning er brukt til å gjenskape kontinentaldriften og den historiske platetektonikken de siste to milliarder år. Ofte sammenlikner forskerne to områder på ulike kontinent «mot hverandre» paleomagnetisk, for eksempel for å bekrefte geologiske indikasjoner på at kontinentene har hengt sammen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]