George Washington Vanderbilt II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

George Washington Vanderbilt II (født 14. november 1862, død 6. mars 1914) var medlem av den prominente amerikanske Vanderbilt-familien, som hadde samlet seg en stor formue gjennom dampbåter, jernbane og ulike bedrifter.

George var den fjerde sønn og yngste barnet til William Henry Vanderbilt (1821–1885) og hans kone Maria Louisa Kissam, var George II som var oppkalt etter hans fars yngre bror, George Washington Vanderbilt, tredje sønn av familien grunnlegger, Cornelius Vanderbilt (1794–1877) og Sophia Johnson, som hadde dødd bare 25 år gammel av tuberkulose som han hadde blitt smittet av under hans tjeneste i borgerkrigen. George II sies å ha vært sin fars favoritt og farens trofaste følgesvenn gjennom mange år.

Bekjente av familien beskrev George som slank, mørkhåret, og med en heller blek hudfarge. Sjenert og innadvendt, og med interesser for filosofi, litteratur og historiene bak maleriene i familiens store kunstgalleri. I tillegg til hyppige besøk til Paris i Frankrike, der flere av Vanderbilt-familiens slektninger hadde et hjem, reiste George mye over store deler av verden, og snakket flytende på åtte fremmede språk. Store deler av Vanderbilt sine finanser ble hovedsakelig drevet av George`s eldre søsken og han hadde derfor mer tid til sine intellektuelle interesser.

I 1880-årene, besøkte George det vestlige Nord-Carolina sammen med sin mor. En reise hit i 1888, da han var 26 år gammel bestemte George seg for å bygge et landsted her. I 1889 kjøpte han en tomt i nærheten av Asheville, North Carolina og begynte byggingen av Biltmore Estate. Han fortsatte å kjøpe jord frem til boet etter hvert omfattet rundt 591 kvadratkilometer. Det ville ha tatt en uke å ri på hesteryggen rundt hele denne eiendommen. Bygningene på denne tomten ble designet av den berømte arkitekten Richard Morris Hunt. Julaften 1895, åpnet George dørene for den første familie-feiringen på dette landsstedet. Som en kunst-kjenner og samler, fylte George sitt herskapshus med orientalske tepper, tapeter, antikviteter og kunstverk, samt et sjakkspill som skal ha tilhørt Napoleon Bonaparte.

Den 1. juni 1898, giftet George W. Vanderbilt seg med Edith Stuyvesant Dresser (1873–1958) i en katedral i Paris, Frankrike. De hadde en datter, Cornelia Stuyvesant Vanderbilt (1900–1976), sammen. George og hans kone Edith var opprinnelig booket som passasjerer på skipet RMS Titanic, men de endret deres reiseplaner kort tid før avreise og ankomst i New York. Det var for sent å stoppe bagasjen som de hadde planlagt å ta med seg ombord på dette skipet og videre til New York og dette gikk tapt da Titanic kolliderte med et isfjell og sank i Atlanterhavet, den 15. april 1912.

George døde av et hjerteinfarkt i Washington, DC etter en blindtarmoperasjon. Han ble gravlagt i Vanderbilt-familien sitt mausoleet på Moravian Cemetery i New Dorp på Staten Island i New York. Etter hans død, solgte George's enke en del av mannens eiendom til USA Forest Service. Edith Dresser Vanderbilt giftet seg senere med Peter Goelet Gerry (1879–1957), en amerikansk senator fra Rhode Island. Cornelia Stuyvesant Vanderbilt (George og Edith Vanderbilt's eneste barn) giftet seg med en britisk aristokrat ved navn John F. A. Cecil, en etterkommer av William Cecil i 1924. Hennes sønner, George og William, arvet etter hvert eiendommen, men valgte senere å selge store deler av disse eiendommene.