Gene Harris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gene Harris
Født1. sep. 1933[1][2][3]Rediger på Wikidata
Benton Harbor, Michigan
Død16. jan. 2000[1][2][3]Rediger på Wikidata (66 år)
Boise[4]
BeskjeftigelsePianist, jazzmusiker, komponist Rediger på Wikidata
BarnNiki Haris
NasjonalitetUSA
Musikalsk karriere
SjangerJazz, funk, blues, soul Jazz
InstrumentPiano, keyboard
Aktive år19552000
PlateselskapConcord Jazz
NettstedGeneHarris.org
IMDbIMDb
Ensemble(r)
The Three Sounds, Ray Brown, The Philip Morris Super Band

Gene Harris (født 1. september 1933, Benton Harbor, Michigan, død 16. januar 2000) var en amerikansk jazzpianist kjent for sin varme lyd, og sin blues- og gospel-influerte stil, kjent som soul jazz.

Fra 1956 til 1970 spilte han i The Three Sounds trio med bassisten Andy Simpkins og trommeslager Bill Dowdy. I løpet av denne tida spilte The Three Sounds jevnlig inn plater for Blue Note og Verve.[5] Han bodde for det meste som pensjonist i Boise, Idaho, fra slutten av 1970-tallet, selv om han regelmessig spilte på det nærliggende Idanha Hotel. Deretter overbeviste Ray Brown ham om dra tilbake på turne i 1980. Han spilte med Ray Brown Trio og ledet deretter egne grupper, som for det meste spilte inn plater for Concord Records, inntil hans død av nyresvikt i 2000.

Harris' "Ode to Billie Joe" er kjent som en jazzklassiker. En av hans mest populære numrene var hans "Battle Hymn of the Republic", en live-versjon som er på albumet hans Live at Otter Crest, utgitt av Concord.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Som bandleder[rediger | rediger kilde]

Som gjesteartist[rediger | rediger kilde]

  • Branching Out (med Nat Adderley) (1958, Riverside)
  • A Double Dose of Soul (med James Clay) (1960, Riverside)
  • Organ-izing (med Melvin Rhyne) (1960, Jazzland)
  • Anita O'Day & The Three Sounds (The Three Sounds med Anita O'Day) (1962, Verve)
  • Blue Note Live at The Roxy (med Blue Note All-Stars) (1976, Blue Note)
  • 'SWonderful: Concord Jazz Salutes Ira Gershwin (med forskjellige artister) (1979, Concord)
  • Soul Route (med Milt Jackson Quartet) (1983, Pablo)
  • When The Sun Goes Down (med Ernestine Anderson) (1984, Concord)
  • Soular Energy (med Ray Brown Trio) (1984, Concord)
  • Don't Forget the Blues (med Ray Brown All Stars) (1985, Concord)
  • The Red Hot Ray Brown Trio (med Ray Brown Trio) (1985, Concord)
  • A Gentleman and His Music (med Benny Carter) (1985, Concord)
  • Love Me Tender (med Junko Mine og the Ray Brown Trio) (1986, All Art)
  • Summer Wind: Live at The Loa (med the Ray Brown Trio) (1988, Concord)
  • Bam Bam Bam (med the Ray Brown Trio) (1988, Concord)
  • The 20th Concord Festival All-Stars (med forskjellige artister) (1988, Concord)
  • Black Orpheus (med the Ray Brown Trio) (1989, Evidence)
  • Mr. Blue (med Takashi Ohi og the Ray Brown Trio) (1989, Denon)
  • Moore Makes 4 (med Ralph Moore og the Ray Brown Trio) (1990, Concord)
  • At Last (Gene Harris/Scott Hamilton Quintet) (1990, Concord)
  • Live at The Apollo (med B.B. King) (1990, GRP)
  • Concord Jazz Festival: Live 1990 (med forskjellige artister) (1990, Concord)
  • Concord Jazz Festival: Live 1990, Vol. 3 (med forskjellige artister) (1990, Concord)
  • Three Dimensional (med the Ray Brown Trio) (1991, Concord)
  • A Concord Jazz Christmas (med forskjellige artister) (1991, Concord)
  • Georgia On My Mind (med the Ray Brown Trio) (1991, All Art)
  • Jazz Celebration: Tribute to Carl Jefferson (med forskjellige artister) (1992, Concord)
  • Fujitsu-Concord 25th Jazz Festival (med forskjellige artister) (1993, Concord)
  • Fujitsu-Concord 26th Jazz Festival (med forskjellige artister) (1994, Concord)
  • I Waited for You (med Mary Stallings) (1994, Concord)
  • Its the Real Soul (med Frank Wess (1995, Concord)
  • Down Home Blues (med Jack McDuff) (1996, Concord)
  • Dreaming A Dream (med Niki Haris) (1996, RCA/BMG)
  • Just Friends (med Marian McPartland) (1997)

Samleplater[rediger | rediger kilde]

  • The Best of The Three Sounds (med The Three Sounds) (1993, Blue Note)
  • Gene Harris: The Concord Jazz Heritage Series (1998, Concord)
  • The Blue Note Years (med The Three Sounds) (1999, EMI/Blue Note)
  • Gene Harris: The Best of the Concord Years (2000, Concord)
  • The Complete Blue Hour Sessions (The Three Sounds med Stanley Turrentine) (2000, Blue Note)
  • Big Band Soul (med the Gene Harris Superband) (2002, Concord)
  • Swinging in the Blues (2002, Recall)
  • Ballad Essentials (2003, Concord)
  • Instant Party (2004, Concord)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 29966, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w64761gf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Bogdanov, Vladimir, et al. (2002) All Music Guide to Jazz, p. 558. Backbeat Books. ISBN 087930717X.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]