Geggen Mauno

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Geggen Mauno
FødtGeir Bjarne Mauno
7. juli 1963
Hammerfest
Død25. november 2017 (54 år)
Beskjeftigelse Musiker
Nasjonalitet Norge
Musikalsk karriere

Geir Bjarne «Geggen» Mauno (født 7. juli 1963 i Hammerfest, død 24. november 2017[1][2]) var en norsk rockemusiker (sang, gitar og munnspill).

I 1984 var han en av deltakerne Trond-Viggo Torgersens ungdomsdokumentar Nesten voksen. I tenårene deltok Mauno i det lokale musikklivet i Hammerfest som vokalist og låtskriver. Han var i hovedsak inspirert av 60- og 70-tallets rock og hadde blant andre Bob Dylan og Rolling Stones , som forbilder, og sannsynligvis hans aller største forbilde Neil Young. I tillegg var han sterkt inspirert av 70 tallets new wave og punk bølge i England, med bla Shame 69, Sex Pistols, Boomtown rats mfl. Hans aller første plateproduksjon var i 1981, da han ga ut en singel sammen med det lokale bandet Radiolux. Bandets hymne om Hammerfest by «Oh What a Place» slo godt an lokalt. Bandet holdt sammen et par år og avholdt flere konserter i byens ungdomsmiljø. Mauno forlot Radiolux i 1982 og ble med i bandet Norzink og senere Hammerfest Rockensemble. Hans første egne band var «Geggen and the Crew», som ble hans primære band gjennom 80-tallet. Dette ble hans virkelige gjennombrudd som låtskriver, og flere av låtene skrevet i denne perioden ble senere gitt ut på Maunos album.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Geggen & Samlebandet, Fabrikken (1988)
  • Høst (1992)
  • Gammelgutta (1992)
  • Svarte natta (1993)
  • Geggen Mauno Band, Synd (1999)
  • Geggen Mauno, Måne over Hammerfest (studio) / I levende live (konsert) (2003)
  • Ensom ulv (2005)[3]
  • Kvinner og Menn (2009)
  • 9650 (2014)

Referanser[rediger | rediger kilde]