Geggen Mauno
| Geggen Mauno | |||
|---|---|---|---|
| Født | Geir Bjarne Mauno 7. juli 1963  Hammerfest | ||
| Død | 24. nov. 2017 (54 år) | ||
| Beskjeftigelse | Musiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Musikalsk karriere | |||
Geir Bjarne «Geggen» Mauno (født 7. juli 1963 i Hammerfest, død 24. november 2017[1][2]) var en norsk rockemusiker (sang, gitar og munnspill).
I 1984 var han en av deltakerne Trond-Viggo Torgersens ungdomsdokumentar Nesten voksen. I tenårene deltok Mauno i det lokale musikklivet i Hammerfest som vokalist og låtskriver. Han var i hovedsak inspirert av 60- og 70-tallets rock og hadde blant andre Bob Dylan og Rolling Stones, som forbilder, og sannsynligvis hans aller største forbilde Neil Young. I tillegg var han sterkt inspirert av 70 tallets new wave og punk bølge i England, med bla Shame 69, Sex Pistols, Boomtown rats mfl. Hans aller første plateproduksjon var i 1981, da han ga ut en singel sammen med det lokale bandet Radiolux. Bandets hymne om Hammerfest by «Oh What a Place» slo godt an lokalt. Bandet holdt sammen et par år og avholdt flere konserter i byens ungdomsmiljø. Mauno forlot Radiolux i 1982 og ble med i bandet Norzink og senere Hammerfest Rockensemble. Hans første egne band var «Geggen and the Crew», som ble hans primære band gjennom 80-tallet. Dette ble hans virkelige gjennombrudd som låtskriver, og flere av låtene skrevet i denne perioden ble senere gitt ut på Maunos album.
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Geggen & Samlebandet, Fabrikken (1988)
- Høst (1992)
- Gammelgutta (1992)
- Svarte natta (1993)
- Geggen Mauno Band, Synd (1999)
- Geggen Mauno, Måne over Hammerfest (studio) / I levende live (konsert) (2003)
- Ensom ulv (2005)[3]
- Kvinner og Menn (2009)
- 9650 (2014)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://www.altaposten.no/kultur/2017/11/26/Musikkmilj%C3%B8et-hyller-Geggen-15660122.ece
- ^ «iFinnmark - Geggen Mauno er død». www.ifinnmark.no (norsk). Besøkt 25. november 2017.
- ^ Ensom ulv fra Hammerfeste anmeldt i groove.no