Garde nationale
 | Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Nasjonalgarden (fransk: Garde nationale) i Frankrike er en del av landets militær- og politireserve. Nasjonalgarden ble opprinnelig opprettet som en borgermilits under den franske revolusjonen i 1789 og avskaffet i 1872. Etter en rekke terrorangrep mot Frankrike, ble Nasjonalgarden gjenopprettet av president François Hollande i 2016.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Nasjonalgarden ble opprettet som en bevæpnet borgermilits i juli 1789, under den franske revolusjonen, og formålet var å forhindre en kontrarevolusjon støttet av de regulære militære styrkene.[2] Kjennetegnet til Nasjonalgarden var opprinnelig et bånd i Paris' farger, rødt og blått.[3] Den 14. juli 1789 støttet Nasjonalgarden stormingen av Bastillen. Etter dette valgte Ludvig 16. å trekke troppene sine tilbake fra Paris 15. juli, for å unngå borgerkrig. Som et tegn på lojalitet til kongen, besluttet borgerkomiteen som styrte Paris å utnevne Joseph Motier La Fayette til å lede Nasjonalgarden, og at den skulle bære en kokarde med huset Bourbons hvite farge, i tillegg til Paris' farger rødt og blått. Denne kokarden var opprinnelsen til dagens franske flagg.[4] Nasjonalgarden ble assosiert med den borgerlige middelklassen og støtte for konstitusjonelt monarki. Dette endret seg dramatisk sommeren 1792 da fédérés, frivillige tropper, vervet seg til garden og Antoine Joseph Santerre overtok kommandoen da markien av Mandat ble myrdet. Etterhvert utviklet garden seg til en republikansk revolusjonsstyrke.
I 1827 ble Nasjonalgarden oppløst, men gjenoppstod i 1830, før den igjen ble oppløst i 1872.[2]
Moderne tid[rediger | rediger kilde]
Etter en rekke terrorangrep mot Frankrike i 2015 og 2016, annonserte president Holland i juli 2016 at Nasjonalgarden skulle gjenopprettes. Den moderne Nasjonalgarden er ikke styrt av borgerne, men av Forsvarsdepartementet og Innenriksdepartementet. Det er frivillig å melde seg til tjeneste i Nasjonalgarden, og de fleste frivillige er også reservister i gendarmerie nationale, police nationale og det franske forsvaret.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ NTB, null (28. juli 2016). «Hollande vil opprette en fransk nasjonalgarde». www.dn.no. Besøkt 31. juli 2021.
- ^ a b «nasjonalgarde – fransk». Store norske leksikon. 23. mai 2019. Besøkt 31. juli 2021.
- ^ Lindqvist, Herman (2008). «Kapittel 2». Revolusjon!. Oslo: Schibsted. s. 97. ISBN 978-82-516-2445-9. «Kjennetegnet skulle være et bånd i blått og rødt, Paris' farger. Stadig flere soldater fra den franske garden sluttet seg til borgernes nasjonalgarde, og de første patruljene dukket opp i gatene.»
- ^ Lindqvist, Herman (2008). «Kapittel 2». Revolusjon!. Oslo: Schibsted. s. 110. ISBN 978-82-516-2445-9. «Som bevis ble Bailly utnevnt til borgermester i Paris og La Fayette til sjef for Nasjonalgarden. Som et ytre tegn på dette vennskapet og det trofaste båndet mellom Paris og kongen skulle Nasjonalgarden bære en kokarde i blått, hvitt og rødt, hvor Bourbon-slektens hvite farge var plassert mellom Paris' blå og røde. Dermed var trikoloren skapt.»
- ^ «La Garde nationale | garde-nationale.fr». La Garde nationale | garde-nationale.fr (fransk). Besøkt 31. juli 2021.
