Ganoin
Ganoin er en substans som likner tannemalje, og som finnes som et hardt, nesten porselensaktig, iriserende overtrekk på skjell hos primitive grupper av beinfisker.[1]
I motsetning til virkelig emalje, som ligger i et jevnet krystallinske lag, gror ganoin med store folder som gir stoffet en lagdelt struktur. De kjemiske hovedkomponentene er de samme som i emalje, men strukturen gjør at ganoin ikke er like hard og slitesterk som emalje. Til gjengjeld er den heller ikke like sprø. Ganoin skilles ut av lærhuden (som er den del av mesodermen), i motsetning til emalje som skilles ut av ytterhuden.[2]
Ganoin finnes som det ytterste laget i skjell hos bikirer og pansergjedder, og har gitt opphav til navnene bruskganoider og beinganoider for dem og deres slektninger. Det har blitt foreslått som et trekk som oppsto hos de tidlige strålefinnefiskene, men er også funnet i fossiler av pigghaier og tilsvarende stoffer forekommer som en del av skjellene og tennene hos haier. Muligens er ganoin også homolog med emaljen i tennene hos firbeinte virveldyr.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Zylberberg, L.; Sire, J. -Y.; Nanci, A. (1997). «Immunodetection of amelogenin-like proteins in the ganoine of experimentally regenerating scales of Calamoichthys calabaricus, a primitive actinopterygian fish». The Anatomical Record. 249 (1): 86–95. PMID 9294653. doi:10.1002/(SICI)1097-0185(199709)249:1<86::AID-AR11>3.0.CO;2-X.
- ^ Bruet, B. J. F.; Song, J.; Boyce, M. C.; Ortiz, C. (2008). «Materials design principles of ancient fish armour». Nature Materials. 7 (9): 748–756. Bibcode:2008NatMa...7..748B. PMID 18660814. doi:10.1038/nmat2231.
- ^ Ørvig, T. (1967). «Phylogeny of tooth tissues: Evolution of some calcified tissues in early vertebrates.». Structural and Chemical Organization of Teeth. New York: Academic Press. s. 45–110.