Gammelungarsk skrift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ungarsk skilt med navnet skrevet både i latinsk og gammelungarsk skrift.

Gammelungarsk skrift er et alfabetisk skriftsystem som tidligere ble brukt til å skrive det ungarske språket. Ungarerne bosatte seg på den pannoniske slette i 895 e.Kr. Etter etableringen av kongedømmet Ungarn omkring år 1000 e.Kr., ble det gamle skriftsystemet delvis tvunget ut av bruk og erstattet med det latinske alfabet.[1]

Blant gjetere som bruker rovás-pinner til å telle antall dyr, samt i Transilvania, er skriften fortsatt i bruk av Székelyene, noe som har gitt den det ungarske navnet székely rovásírás. Skriften kan også bli funnet i kirker likom den i Atid. På grunn av sin likhet med germanske runer,[2] har den også blitt beskrevet som «ungarske runer». Dets navn i ISO 15924-standarden er Gammelungarsk (ungarske runer).[3][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.