Gamma-hydroksysmørsyre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Strukturell formel til GHB

Gamma-hydroksysmørsyre eller 4-hydroksysmørsyre, norsk betegnelse på GammaHydroksyButyrat (4-hydroxybutanoic acid, GHB). Forekommer naturlig i alle celler i kroppen. Stoffet ble første gang fremstilt i 1960 og er blitt brukt som legemiddel (beroligende og bedøvende). Den kan forekomme som en fargeløs og luktfri væske med salt smak eller som pulver. Som narkotisk stoff doseres den gjerne i bruskorker og fremkaller rus etter en liten halvtime.

GHB[rediger | rediger kilde]

GHB, ofte feilaktig kalt flytende ecstasy, er en forkortelse for det syntetiske stoffet og rusmiddelet gammahydroksybutyrat. GHB regnes som moderat skadelig etter vitenskapelige tester, og har skadevirkninger som er sammenlinbare med MDMA og poppers. De fleste skadene av stoffet kommer fra overdoseringer, ettersom det er meget vanskelig å beregne rett dosering. Det er vanskelig å behandle tilfeller av GHB-overdose, da det ikke finnes noen motgift.

GHB ble framstilt som et bedøvelsesmiddel i 50-årene. GHB blir i dag illegalt framstilt og omsatt som tabletter, i pulverform eller flytende på små flasker. Det siste alternativet er mest vanlig. GHB blir også solgt som medisin på resept under merkenavnet Xyrem.

Små doser GHB gir en oppkvikkende rus: Man føler seg våken og kunstig pigg og opplagt. Større mengder kan gi en bedøvende og sløvende effekt, og en hallusinogen effekt (sansebedrag). Virkningen kommer etter 5–20 minutter og kan vare i halvannen til tre timer. Mange blir hissige og aggressive under rus. Selv små doser kan føre til svimmelhet, snøvling, hodepine, kramper og lavere blodtrykk. Ved overdose kan brukeren svime av og havne i koma mens hjertet svekkes eller luftveien blokkeres. GHB er spesielt farlig når det brukes sammen med alkohol. Langtidsbruk av GHB kan føre til leverskader, nyreskader, psykiske problemer og depresjoner.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]