Gamlebyen i Shanghai

En 1600-tallsfremstilling med bymuren rundt Gamlebyen i Shanghai og elvehavnen utenfor murene.

Gamlebyens runde farm er fremdeles lett kjennelig på kart. Dette kartet er fra 1933. Umiddelbart nord, øst og vest er den franske konsesjon, noe lenger mot nord den internasjonale konsesjon.

Gamlebyen i Shanghai (kinesisk: 上海老城厢; pinyin: Shànghăi Lăo Chéngxiāng), tidligere også kjent som «Chinese city», var den gamle bykjernen i Shanghai i Kina. Dent utstrekning var tidligere markert av en forsvarsmur. Gamlebyen var administrasjonssetet for det gamle Shanghai fylke. Med etableringen av konsesjonsområdene i Shanghai ble Gamlebyen bare én av byens sentrale deler, men fortsatte i lang tid som sete for byens kinesiske administrasjon.

Bymuren ble bygd i 1554, under Mingdynastiet, for å beskytte byen mot røvertokt fra japanske sjørøvere. Den var ti meter høy og fem kilometer hele veien rundt. Det eneste stedet hvor det fremdeles finnes rester etter muren er ved Dajing Ge-paviljongen.

Det var opprinnelig seks porter over land (med veier) gjennom muren, og det var tre vannporter (over kanaler).

Inne i Gamlebyen er Bygudens tempel, i tilknytning til Yuyuan-hagen. Med unntak av to kortere avsnitt ble bymurene fjernet i 1912, og en bred ringvei ble bygd over murfundamentene og vollgraven. Sørlige del ble kalt «Zhonghua-gaten» og nordlige del «Minguo-gaten» (til sammen blir det «Zhonghua Minguo», eller «Republikken Kina» på kinesisk. (Den nordlige delen ble i 1950 omnevnt til «Renmin-gaten» («Folkets gate»).