Galoppridning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Galoppridning er en hestesport hvor hesten løper i galopp. I motsetning til travsport, der hesten kontrolleres av en kusk i en vogn bak hesten, blir hester i andre hestesporter kontrollert av en rytter – i galoppridning kalles denne oftest en jockey.

Et galoppløp foregår ved at hester skal løpe en bestemt distanse, enten med eller uten hindringer. Banen er oftest oval, og runden måler vanligvis 1000 eller 1200 meter. Med unntak for mindre treningsanlegg uten offisielle konkurranser, finnes det i Norge bare en galoppbane, Øvrevoll i Bærum. Løp på Øvrevoll går uten hindre.

Galoppløp med hindre kalles gjerne hinderløp på norsk, eller man bruker den engelske benevnelsen steeplechase. De mest alminnelige hindringer på slike baner er hekker, fysiske hekker av trær som for eksempel gran, einer eller tuja. Høyden varierer fra bane til bane, de høyeste hindrene kan være høyere enn manken på hesten selv. I tillegg kommer vanngraver på mange baner, utgravde og vannfylte grøfter på tvers av banen. Disse varierer i dybde, opptil to fot, oftest mindre.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

sportsstubbDenne sportsrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.